Venndølen John Helge Løyning (60) i kjent positur på Bjaavann golfbane. Foto: Oddleiv Moe.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Årets fersking!

Det er trolig bare de ansatte greenkeepere som har vært mer på Bjaavann-banen i 2016 enn den nyfrelste golfspilleren John Helge Løyning.

– Golf er det beste som har skjedd meg, bortsett fra at jeg ble født!

Ingen tvil. John Helge Løyning (60) er nyfrelst – som golfspiller. I april tok han nybegynnerkurset, Veien til Golf. 11. oktober spilte han sin 86. runde på Bjaavann denne sesongen. Dersom ikke snø og kulde slår inn de nærmeste ukene runder garantert John Helge 100-tallet.

Men en ting irriterer og en annen ting bekymrer klubbens ivrige medlem:
– Det nærmer seg vinter. Hva skal jeg da finne på? Livet blir tomt uten golf. Dessuten burde jeg ha startet med å slå på den lille ballen for mange, mange år siden, sier Løyning – venndøl som svært mange andre i klubben.

– Hvor kastet du deg på nybegynnerkurs?

– Press, press og atter press. Vi er en gjeng som møtes på Campino (kafe i Vennesla). Flere og flere av dem ble hektet på golf. De maste utrettelig om at jeg måtte bli med i klubben. Dessuten ble det trist på kafeen i golfsesongen da jeg var omtrent alene og mine 12 golfspillende kafevenner var på Bjaavann. Derfor gav jeg golf en sjanse. Noe jeg aldri kommer til å angre på.

Helsegevinst

– Golf har gitt meg enormt. Trim – ei runde er ei mil. Det hjelper på formen. Og langt gøyere enn å ta fram sykkelen. Formen har blitt langt bedre. Alt føles lettere. Dessuten er golf et sosialt blinkskudd. På Bjaavann treffer jeg masse hyggelige mennesker. Alle er faktisk hyggelige, sier Løyning og fortsetter:

– Og så er det følelsen av mestring. Det går selvsagt mye i hytt og pine, men så kommer noen slag som sitter. En herlig følelse. Men jeg må medgi at det var langt vanskeligere enn jeg hadde trodd. Etter noen gode treff rett etter nybegynnerkurset trodde jeg at dette skulle gå «helt til himmels». Men motgangen kom. Og den er faktisk også artig å ta med seg. For har du ei dårlig runde, kan du ikke komme fort nok igjen ut på banen for å rette opp. Og har du ei runde da det meste går strøkent, så kan du heller ikke komme raskt nok ut på banen for å bekreftet at du er i støtet, sier den hyggelige venndølen (alle venndøler er for øvrig hyggelig). Men John Helge er en spesielt jovial fyr.

– Målsetting?

– Først var det 40, så ble det 36, nå er jeg på 32,8 og vil under 30-tallet i handikap. Men det skjer ikke i år, fastslår Løyning.

Denne skribenten fastslår at Løyning bryter 30-grensen i 2016. For John Helge er min makker på golfbanen. Han ser jeg mer til enn kona på dagtid. Jeg er ikke i tvil om at John Helge har den magiske grensen i kroppen.

Den ivrige nybegynner har også kastet seg ut i torsdagsturneringen med seniorene.

– Fra begynnelsen var det litt skummelt. Jeg var redd for å dumme meg ut, medgir Løyning.

Men han har for lengst innsett at i golf er det umulig å dumme seg ut. Alle har vært gjennom prosessen da du treffer mer moder jord enn ballen og slår luftslag, og de fleste også på habilt nivå er innom disse bomslagene.

Digger lagturneringer

Løyning har også spilt Tribute til Terje Haugen og Gordons turnering. Disse hadde en turneringsform som treffer midt i hjertet.

– Dette skulle vi hatt mer av. Texas Scramble er uhyre sosialt, og da kan jo andre rake kastanjene når ikke ballen går min vei.

Skribenten er dønn enig med John Helge. Flere turneringer med lag…

Vi heier på John Helge mot 100!