Morten P. Hoff (42 år, foran t. h.) bodde åtte år i Kristiansand før han flyttet til Østlandet. Her er han på vei mot Hovden i Color Line Tour sist lørdag sammen med lagkameratene i Catsj 4:59:59. Foto: Dag Morten Frantzen
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Å dø for rulla til Hovden

- Det ække ei Løve som vi må snige oss forbi. Det æ bare ei rondkjøring!

Og med den introduksjonen fra kaptein Pål Bjørke syklet laget Catsj 4:59:59 fra havnen i Kristiansand i retning Hovden.

I tillegg til å gi gass igjennom rundkjøringene var det gitt klar beskjed om at det ikke skulle være noen sekk bak. Ingen gratispassasjerer her. Klarte man ikke føringene i front uten å redusere farten til laget, eller om man begynte å skape luker, var man ferdig. Takk for bidraget, ses på Hovden.

Nei - vi klarte det!
Nei, oppdraget var ikke umulig – vi klarte det! De raskeste på laget syklet inn på drøyt 4,55 timer, og jeg endte på 5,04 timer. Foto: Privat.

Jeg trives vel igrunn ikke så godt i en rulle og gjorde forsåvidt heller ikke det på denne dagen.. Hatet ble avbrutt litt for hver rundkjøring som dukket opp. «Kanskje den hopper opp og biter oss i ræva?«. Ikke rekker man å prate med noen ettersom de kontinuerlig sklir forbi, så det er bare å la tankene feste seg på noe… løver eller annet.

Målsetningen var den samme som den hadde vært de siste tre årene: At laget (min. ti mann) skulle klare å sykle fra Kristiansand til Hovden på under fem timer. Jeg brukte selv tretten år på å komme under tre timer på Birken – så da jeg i vinter ble invitert til å bli med på årets 4:59-prosjekt hadde jeg naturligvis stor sympati for viktigheten av å komme under fem timer og var raskt innstilt på å gjøre mitt lille bidrag på at gutta ikke skulle bruke like mange år på denne målsetningen som jeg brukte på sub-3 på Birken! (Nå ble forøvrig ikke min årelang jakt på 2:59 noe lettere da arrangøren med jevne mellomrom forlenget løypa!…). Rart hvor viktig det er med runde tall.

Det ble kommunisert et tidsskjema til alle før start, og av den husket jeg bare at vi måtte ha over 42km/t i snittfart på hele løpet. Så da vi passerte 150km med 60km igjen og jeg så på Garmin’en at snittet var på 44,1km/t var jeg ganske overbevist om at dette gikk veien. Ikke lenge etterpå, og bare i løpet av en periode på kanskje 15-20min gikk jeg fra å føle meg relativt ok til at alt nesten gikk i svart. Og svart ble det bokstavelig talt i den siste tunnelen før Bykle, og luken på 30m da vi kom ut på den andre siden klarte jeg ikke å tette igjen.

De siste 30km syklet jeg dermed inn sammen med litt andre tilfeldige syklister… Jeg gjorde i alle fall som instruert – da jeg slapp var jeg så tom at jeg ikke hadde krefter til å ligge på halen uansett. Slik er det å dø for rulla.At det i år dukket opp to andre lag, Sub-5 og Team Kjekkas, som hadde plagiert nøyaktig samme målsetning gjorde det hele litt ekstra spennende. Med sterk konkurranse kunne fokus fort blitt endret til heller å forsøke å vinne løpet, men Catsj beholdt 4:59-målsetningen som tidligere. Om man plasserte bedre enn de andre lagene fikk det heller være en bonus.

Differanse mellom lagene. Kilde: Strava «compare» funksjon

På de siste slettene før Hovden fikk de 17 som var igjen i laget bonus-adrenalin ved å sykle forbi Team Kjekkas som hadde startet ti minutt foran oss. Og i mål ble lag-tiden 4:55, som ville vise seg å også være to minutt bedre enn laget Sub-5 som startet ti min bak. Jeg trillet selv inn på 5:04, og til-og-med jeg fikk bedre tid enn kjekkasene… så litt trøst der.

I mål var gutta naturligvis meget fornøyde, og superlativene haglet. Tre års arbeid mot dette målet ga uttelling til slutt, og til tross for varierende vær og langt fra optimale forhold, så klarte man rekorden med god margin! Og bonusen ved å slå de andre lagene ble også utbetalt! Dette tror jeg var mye pga bedre disponering: På analysen fra Strava så ledet Sub-5 og Kjekkas tidlig i løpet, og Sub-5 syklet f.eks. opp Høiebakkene halvannet minutt (!) fortere enn oss! Men utover i løpet, og særlig på de lengre flate partiene, tok Catsj tid fra de andre.

Hoff
Jeg har tidligere vunnet noen turritt her og der i Norge samt plassert meg høyt i noen store turritt i utlandet. Overivrig mosjonist er vel en grei beskrivelse!

Alt-i-alt får jeg vel være fornøyd selv om det er vanskelig å føle helt den samme tilfredsheten som de som fikk krysse mållinjen sammen. Det er tross alt bare fire uker siden jeg lå på sykehuset etter den alvorlige velten i NC i Skien, så jeg er iallefall godt på vei tilbake til der jeg var før ulykken.

Til info for watt-nerdene hadde jeg 295watt i snitt de første fire timene, som inneholdt over femti 20-sekunds intervaller på over 450watt (iflg analye i veloviewer.com)… Det er disse korte intervallene når man skal inn på fartsrekka og/eller ta føringen som tilslutt dreper bena. Totalt forbrant jeg over fem tusen kilokalorier – og da var kanskje de to maximbarene jeg spiste litt i underkant… :-/ Har sjeldent vært så sulten som etter målgang. Takk til lagkamerat Frode som lot meg sitte/ligge tilbake til Kristiansand i bobilen hans… det var mer behagelig!

Alt-i-alt så var dette en grei påminnelse om hvorfor jeg trives best i fellesstarter. Rittsesongen min har blitt litt amputert pga velten, men jeg skal forsøke å komme litt tilbake igjen til det normale og bli med på noen fellesstarter før sommerferien. Kanskje allerede til helgen!

Dette innlegget ble først publisert i Martins Sykkelblogg.