Her er jeg i aksjon i Oppdal enduro. Foto: Tore Meirik
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Alt gikk etter planen. Med unntak av en ting, jeg var ikke rask nok.

Det femte og siste rittet i endurocupen ble holdt i Oppdal i helga. Jeg tok den lange turen opp med stort håp om seier i cupen.

På veien opp regnet det og værmeldingen for helgen var litt usikker. Men en ting var ihvertfall sikkert, og det var at jeg skulle gi alt for en bra plassering.

Gjennomkjøring lørdagen. Her var starten på etappene Foto: Privat.
Gjennomkjøring lørdagen. Her var starten på etappene. Foto: Privat.

Optimist på gjennomkjøring

I enduroritt får man vite løypene kort tid i forveien, slik at man ikke skal tjuvtrene på forhånd. Men fredag var løypene merket og jeg fikk kjørt gjennom alle i løpet av fredag og lørdag. På gjennomkjøring er det om å gjøre å huske seksjoner som kan være vanskelige. Men det var det ikke så mye av i Oppdal, løypene var lite tekniske og relativt enkle å sykle. Så jeg følte jeg hadde god kontroll før rittet.

Blod, svette og tårer

På konkurranse dagen skinte sola og som på alle enduroritt var stemningen nervøs, men god.

Det var fire etapper som skulle sykles og selv om jeg likte løypene, viste jeg at det kom til å bli hardt. Store deler av etappene var ganske flate og det betyr mer tråkking. Første etappe gikk ganske bra, jeg syklet jevnt og hadde god kontroll, men det var på andre etappe jeg skjønte at dette kom til å bli vanskelig. Jeg var kjempestiv i beina og kom i mål med kramper under foten. Men det var jo bare å bite tennene sammen og gi alt på de to siste etappene. Jeg visste jo at jeg ikke var den eneste som syntes det var tungt.

Jeg kom i mål med blodsmak i munnen og svetten rant fra pannen, men var fornøyd med egen innsats og håpet det holdt til pallplass. Men da jeg så resultatet, må jeg innrømme at jeg var litt skuffet. Fikk den sure fjerde plassen.

Sammenlagtseier hang i en tynn tråd

Jeg visste på forhånd at jeg måtte få bra plassering for å vinne sammenlagt, og en fjerde plass kunne føre til at jeg ikke vant.

Men så viste det seg at Alice Grindheim, som jeg har knivet med i hele år, hadde akkurat samme poengsum som meg. Så da ble det delt førsteplass på oss. Og er det noen jeg vil dele denne plassen med, så er det Alice. Vi har vært så jevne på alle rittene, så det var kjempegøy.

Oppsummert er jeg utrolig fornøyd med sesongen, jeg vet hva jeg er god på og hva jeg må trene på frem mot neste år. Det blir flere og flere jenter som deltar og nivået blir bare høyere, så hvis jeg skal forsvare tittelen neste år, må jeg få opp styrken og utholdenheten. For jeg var rett og slett ikke rask nok denne gangen.