188 centimeter høye Knut A. Randøy (48) fra Kristiansand har i løpet av knappe 2,5 år tatt av seg nær 35 kilo. Han er i sitt livs form og trener crossfit flere ganger i uka. Alle foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Bare gjør det!

Med en god dose overvekt, i faresonen for diabetes og knær som knirker høyt, samt blodtrykk som må holdes i sjakk av medisiner, skjønte jeg at det er nå eller aldri.

Ofte har mottoet «Ikke tenk, bare gjør det» hjulpet meg i gang. Avslutte dagens gjøremål på bryggeriet, få på seg treningstøy og pulsbelte og komme seg inn døra på CrossFit 46. For uansett hvor trøtt og sliten man er etter en lang dag på jobb, vet man jo at når døra lukker seg bak deg etter endt økt, er alt snudd til positiv energi.

Etter 20 år uten så mye (les: Ingenting) aktivitet annet enn jobb og daglige gjøremål, hadde jeg lenge følt på de tegn som dukker opp når man nærmer seg halvgått løp. Med en god dose overvekt, i faresonen for diabetes og knær som knirker høyt, samt blodtrykk som må holdes i sjakk av medisiner, skjønte jeg at det er nå eller aldri.

Makelig start
Døra til treningsrommet på CB Bryggeri ble åpnet og der åpenbarte det seg forskjellige apparater som virket skrekkinngytende. Med overvekt og i veldig dårlig form, skjønte jeg at her måtte jeg begynne fornuftig. En gammel romaskin ble løsningen, i tillegg til et par vanlige treningsapparater. En slynge ble også flittig brukt. Dermed slapp jeg å overbelaste bein, samt dra på meg skader. Begynte med dette tre-fire dager i uken i et par måneder, før jeg forsøkte meg på tredemølla. Samtidig ble det noen små gåturer i Baneheia.

Venstre side fra tidligere år, høyre side fra det siste året.

Så er det jo et eller annet med det, at når man kommer i gang med noe ukjent som krever at man steger over den berømte dørstokken, blir man kjent med nye omgivelser og finner roen. Slik ble det nok for min del, både treningsrommet på bryggeriet, hvor jeg var stort sett alene med musikk og flatskjerm, og ute i Baneheia/Bymarka, hvor man aldri blir lei av alle stiene som fins der oppe. Fantastisk flott turterreng 100 meter fra Domkirka!

Storartet karusell
Etter å ha blitt dratt med på Terrengkarusellen gjennom idrettslaget på jobb samme året, ble jeg videre kjent i både Jegersberg og Bymarka. Kan virkelig anbefale Terrengkarusellen for de som vil komme i gang og samtidig bli kjent med turterrenget rundt oss.

Så utover sommeren 2015 følte jeg ting stoppet litt opp og trengte påfyll. Både i form av mestring, kunnskap og ikke minst en mer sosial ramme rundt treningen. Jeg visste en gammel kamerat drev med crossfit og forhørte meg om dette kunne passe for meg. Der fikk jeg en klar beskjed om at: «Dette her, Knut….., det er perfekt for deg!». Selv om crossfit hørtes skremmende ut med knallharde økter, mye godt trente folk og jeg så for meg lille (store) meg komme halsende og heseblesende bakerst. Men igjen – «Ikke tenk, bare gjør det!»

Powerwalk i Bymarka. Heia er vakker i snøvær. Bare husk ull innerst!

Jeg hev meg med på en prøvetime, litt med følelsen at noe fundament måtte jeg jo ha bygd i de månedene jeg drev for meg selv. Den følelsen dunstet bort etter første økt, dvs. et døgn etter, når lårene stivnet så både trapper og toalettbesøk ble en utfordring. Dermed var det bare å brette opp skjorteermene og følge ydmykt med på hva coachene prøvde lære meg.

Passer for alle 
Det aller viktigste jeg lærte var faktisk at denne form for trening passer for absolutt alle. Med maks ti deltakere på hver trening og en coach som terpet teknikk og gav klar beskjed om at utførelsen skal gjøres riktig. Hvis ikke teknikken sitter, skal man skalere ned, dvs. bruke lettere vekter eller rett og slett et kosteskaft. Og det er overhodet ingen som ser underlig på deg, om man terper teknikk og utførelser med kosteskaft. Der har alle som trener crossfit vært, og viktigheten av å gjøre øvelsene ordentlig er første prioritet.

Overhead squat. En tung øvelse som krever mobilitet og god teknikk.

Så i fjor ble jeg (litt forskremt) med på årets store happening kalt The CrossFit Open, med innledende runder som er åpen for alle. Fem uker hvor hver økt legges ut fredag og må registreres online innen mandag. Øktene legges ut i flere versjoner for å tilpasses bl.a. ungdom, masters (55+) og som nedskalerte versjoner av hovedøkta. Igjen legges det vekt på at alle nivåer tas vare på og inkluderes. Og ikke minst – absolutt alle nivåer heies på og det viktigste er egne seiere!

I fjor tok jeg alle fem øktene i nedskalert versjon. I år ble det kun én nedskalert og fire hovedøkter. I disse ukene samles alle som deltar fredag kveld og i år var vi 42 påmeldte bare fra CrossFit46. Det ble jubel og heiarop, tårer og vondter, kaffe og pludring.

God forbedring
Resultatet i år ble 6345. plass av 13.371 deltakere i aldersgruppen menn 44-49 år. God forbedring fra i fjor, men mest fornøyd med forbedring av teknikk og utførelsen i forhold til øktene. Nå som Open er ferdig, er det tilbake i boxen for å knekke koden på de øvelser man ikke kan. En av tingene som også er fantastisk med crossfit er man trener sammen, alle gjør dagens trening ut i fra sitt nivå, alle er like slitne etterpå, selv om man er godt trent eller i startgropa.

Min plassering som nummer 6345 i onlinekonkurransen Crossfit Open var en fin forbedring fra i fjor.

Jeg har fremdeles vonde knær, må fremdeles ta blodtrykksmedisin selv om det nå er en femdel av dosen. Det gjør liksom ingenting så lenge kroppen aldri har føltes bedre enn nå. Ca 30-35 kg lettere og mye mer bevegelighet, styrke og kondisjon.

Det føles fantastisk å klare holde følge med de unge underveis i treninga. Burpees, diverse løft øvelser, wallballs (10 kg medisinball 3,5m opp på veggen inkl knebøy), markløft og back/front squats osv osv. Det er utrolig mange forskjellige øvelser, og man trener alle med fokus på god teknikk og sunn fornuft. Selv med min halvgamle kropp, har småskader og vondter stort sett kun vært etter løping i heia. Det er noen spesielle ting for min del som gjør at treningsmengden øker og viljen er til stede for å fortsette.

Ferdig med Open-økta 17.5. 40 minutter med thrusters og mange mange forsøk og godkjente double unders.

Pulsbelte og måling av trening
Når jeg tar på pulsbeltet og kobler dette opp mot enten telefon eller klokke, registreres alt rett inn på min egen dagbok på nett. Her kan jeg se forbrenning, puls, fart, tidsbruk osv. Er man ute og løper, får man kart over løypa og pulssoner underveis. For min del har det vært viktig å holde trøkket og ikke vise mindre trening i dagboka. Fra 229 timer i 2015, til 370 timer i 2016. 2017 har begynt ca 25 prosent over 2016, så jeg ligger greit an. Dette er all trening selvfølgelig, om det er løpeturer i lysløypa, lange 2-3 timers powerwalks i Jegers eller Bymarka, crossfit-timer eller timer med egentrening.

Video: Markløft, 150 kilo. Neste mål er 180 kg.

En tidligere pers i markl¢ft 150kg from FVN on Vimeo.

Det sosiale som bygger seg rundt trening. Spesielt i crossfit-boxen (som vi kaller treningssenteret). Man er et team som gjennomfører dagens WOD (Workout Of the Day), en coach som gjør gjennomgang av øvelser og passer på teknikk underveis. Bakenfor er det en head coach som programmerer øktene med et langsiktig perspektiv. Utover dette er det mye sosialt, som f.eks. årets avslutning av Open med burger og lokalt brygg på Håndverkeren.

Mitt eneste råd 
Jeg har egentlig bare ett råd til alle dere som gjerne vil, men ikke får det til. Begynn enkelt og finn roen. Selv om jeg ikke trener for å kose meg, må jeg føle på kroppen at treningen er unnagjort. Kose seg skal man også gjøre innimellom. Gyllen middelvei, og ta det derfra. Jeg har ikke troen på skippertak og full gnu i tre-fire uker. Da kommer skader og man går lei. Bygg treningsmengde over tid. Kjør på! Slutt og tenk, bare gjør det!

Les også: 

Crossfit Open – en stor opplevelse

Endelig fit – med crossfit

Endret livsstil etter wake-up call

Fra sex-, rus- og spilleavhengighet til ekte idrettsglede 

Slik ble jeg hekta på crossfit

Med samhold og konkurranseinstinkt som drivkraft

Crossfit endret helsa mi