Fornøyde gutter etter et godt gruppespill. Bak fra venstre: Christian Johnsen (Søgne), Eivind Hannås, Vebjørn Engesland, Fredrick Ove Bjørgan, Torstein Hannås og lagleder Svein Arne Haugen. Foran fra venstre: Eskil Jørstad Dåsvatn, Thomas Myrvold Fredheim, Morten Sømme og Magnus Hallsson (AK-28). Hallvard Moi Øydne var reist på jobb før bildet ble tatt og søndag var også Andre Thomassen (Søgne) med. Foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Flott innsats i Dyreparken Håndballfestival

Lite ante vi om at vi skulle på Dyreparken Cup i helga, men som John Carew så glimrende uttrykte det: Noen ganger blir det sånn og noen ganger blir det ikke sånn.

Denne gangen ble det sånn og åtte Otragutter befant seg plutselig i Håneshallen sammen med en AK-gutt og en Søgne-gutt. Vi har ikke trent siden i vår, så vi tok første kamp som en treningskamp. Dyreparken Håndballfestival gutter 16 år het klassen, og AK-28 2 G15 het visst laget. Resultatet ble en kjempegøy håndballhelg med god innsats og gode resultater.

Gruppespill:
Seier mot Åmot 13-4
Seier mot Tønsberg Turn 17-14
Seier mot Randesund 9-7

Dermed var gruppeseieren sikret og det bar hodestups inn i A-sluttspillet:

I kvartfinalen slo vi Tjølling 12-11
I semifinalen tapte vi for Sola 8-14

Alt i alt strålende resultater av gutter som kastet seg med på kort varsel. Og laget het som sagt AK-28 2 G15.
Otra stiller i år et sammensatt lag i regionserien for 15-åringer. Dette er et samarbeid mellom Otra, AK-28 og Søgne håndballklubb. I mai diskuterte vi om vi skulle stille lag på Dyreparken Cup, men det fant vi ut at det skulle vi IKKE. Konfirmasjoner i Søgne og i Kristiansand + noen andre forhold gjorde det umulig. Otra skulle heller ikke stille noen lag under cupen, så vi gikk intetanende helgen i møte med lovnad om fint vær og mye fritid.

Men i byen jobbet Helge (Rocky) Bjorvand med komplekse planer. Vi i håndballmiljøet i Otra kjenner jo Helge godt. Han var i mange år en ivrig ildsjel i håndballgruppa og trente mange Otralag på en glimrende måte. Nå er han tilbake i sin moderklubb AK-28 og er like ivrig og dyktig der. For Rocky er 2+2=7. Har du fem spillere kan du stille ett håndballag og har du ti kan du stille minst to.

Helge trener AKs flotte gutter 14 og han trener dem godt. De kan hoppe både høyt og lavt og blir aldri slitne. De kan deles både på langs og på tvers slik at de kan spille kamp i minst to ulike haller samtidig. Helges spillere er aldri skadet, aldri syke, de skal aldri på jobb, aldri på hytta og heller ikke på ferie. Rocky la derfor en listig plan for Dyreparken Cup. Han meldte dem på både i G14- og i G16-klassen. Vi vil berømme Helge for iveren.

Helge Bjorvand fra tiden i Otra IL
Helge Bjorvand fra tiden i Otra IL

Til tross for den realistiske planleggingen var det noe som skurret da kampoppsettet ble offentliggjort. De siste dagene før turneringsstart begynte dermed e-postene å strømme inn til undertegnede. Dersom et par Otragutter hadde lyst, så kunne de bli med AK på laget i 16-årsklassen. Etter hvert kunne det gjerne bli med både tre og fire. Jeg fant derfor ut at jeg ville fylle opp bilen med fire spillere og kjøre dem ned til cupen. Etter hvert ble det tydelig at dette heller ikke var helt tilstrekkelig. Vi fikk derfor også fylt opp en bil med 99-modeller som ville være med. Vi hadde nå ei full Otrarekke som skulle hjelpe AK. Da vi så i tillegg ble spurt om vi kunne stille lagleder og drakter, var den uendelige rekken med e-poster og telefoner fullendt.

Og slik ble det. Vi reiste ned med et fullt lag med lagleder og drakter. Og laget het som sagt AK-28 2 G15. Da vi kom til byen lørdag, møtte vi også en AK-spiller og en Søgne-spiller, så da ble vi totalt ti spillere.

Guttene lot seg ikke affisere av kort varsel og manglende trening. De var ved godt mot og gledet seg til å få spilt litt håndball igjen. Undertegnede har jo også en uforståelig affeksjon for håndballhaller, så jeg gledet meg til ei håndballhelg igjen. Resultatene var vi ikke så opptatt av. Vi avtalte å ta første kamp som en treningskamp og så fikk vi ta kamp for kamp alt etter hvordan det gikk. Ingen ambisjoner, bare et inderlig ønske om å spille så godt som mulig. Spillerne kom jo strengt tatt fra fem ulike lag, så samspill kunne bli en utfordring.

Første kamp mot Åmot var en fin førstekamp. Vi surret en del i starten, men fikk fort grepet på kampen. Det ble akkurat den starten vi trengte. Det ble relativt fort klart at dette ville vi vinne, så alle kunne senke skuldrene og få spilt seg inn etter ferien. Det endte med seier 13-4.

Neste kamp mot Tønsberg Turn ble noe helt annet. Tønsberg var et meget godt håndballag. De var velspillende og raske. Det var også vi, og kampen ble meget spennende. Helt avgjørende i denne kampen var at vi hadde mange ulike målscorere og at vi fikk mange mål, for Tønsberg scoret jevnt og trutt. Til slutt stod det 17-14 på måltavla og seier til Otra. En flott prestasjon.

Så måtte Hallvard reise på jobb og vi satte inn Morten som linjespiller. Vi hadde dermed ikke lenger noen innbytter på back.

Siste gruppespillkamp var mot Randesund G15, et lag som alltid er gjerrige. De slipper aldri inn så mange mål, mye på grunn av godt målvaktspill. Slik ble det også i dag. Det var en jevn kamp, men Otra utnyttet to overtallsperioder til å komme foran. Målvaktene stod meget godt i begge ender og holdt tallene lave på resultattavla. Otraguttene vant tilslutt 9-7.

Stolt lagleder Svein-Arne Haugen
Stolt lagleder Svein-Arne Haugen

Da bar det inn i A-sluttspill og kvartfinale mot Tjølling, og det ble en skikkelig slitekamp. Det var en lang pause før kampen og tre kamper på rad begynte å merkes i sommerferiebeina. Vi ble aldri skikkelig gode i denne kampen, selvsagt fordi Tjølling gav hard motstand. Vi scorte jevnt og trutt, men det gjorde også Tjølling. Vi slet i forsvar, men utlignet hele tiden i angrep. Da tiden var ute stod det heldigvis seier 12-11 til Otra, men dette kunne gått begge veier.

Så bar det hjemover for å hvile før søndagens semifinale. Vi skulle møte regjerende regionmester i G99-klassen: Sola.

Da søndagen kom var vi klare til innsats igjen, selv om det var mange stive lår og støle kropper. Vi ble enige om at vi slår Sola 1 av 100 ganger, men at det godt kunne være akkurat i dag. Vi valgte derfor å prøve å vinne kampen i stedet for å være redde og prøve å tape minst mulig. Og gutten imponerte igjen. Her var det ingen høye skuldre, bare full innsats. Lagene fulgte hverandre til 3-3 før Otra, da det nærmet seg pause, tok ledelsen 4-3. En tominutter rett før pause gav Sola to gode overtallsangrep og vi kom under 4-5 til pause. Utover i andre omgang hang vi fortsatt brukbart med, men Sola var rett og slett litt bedre enn oss.

De klarte derfor å sikre seg en tremålsledelse 10-7 og kampen nærmet seg slutt. Da tok vi noen sjanser, først med 5:1 og deretter med mann-mot-mannforsvar. Siste krampetrekning for å hente inn ledelsen, men det gikk som det ofte går: Sola utnyttet rommene og økte ledelsen. Sola vant kampen 14-8 og det var vel fortjent.