Kristiansanderne Tony Teigland (t.v.) og Jarle Føreland (begge 49 år) har satt seg fore å padle 350 km, ca 70 timer, sammenhengende i kajakk på strekningen Lindesnes-Strømstad. De har trent målrettet mot sin ekspedisjon i ni måneder nå, og den skal foregå i tidsrommet 18. mai-23. juni. Foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Bortsett fra hallusinasjonene var det en fin tur!

Treningen mot å padle sammenhengende Lindesnes-Strømstad fortsetter. Det medfører ulike typer action.

For en snau måned siden skrev vi om de innledende forberedelsene til å padle Lindesnes-Strømstad i ett strekk. Nedenfor kan du lese om:

1. Tony velter
2. Test av puter
3. Hallusinasjoner
4. «Utedass» i kajakk

1. Mørkt, 8 m/s sur vind fra nordøst og minus 6 grader var utgangspunktet på brygga i Nodeviga 8. mars kl 06.00. Planen ble å padle «innaskjærs» i byfjordens viker, holmer og knatter. Kursen ble satt mot Bragdøya. Byfjorden kunne by på litt bølger fra sørøst (ergo bak fra venstre). Da vi nærmet oss Bragdøya, etter ca 20 minutter, var Tony uoppmerksom og veltet uti. Vannet var kaldt, men siden vi bruker tørrdrakter, ble ikke det noe problem for kroppstemperaturen. Alt annet som var i sittebrønnen ble kliss vått (pausejakke, sokker, sitteunderlag etc).

Tony vrir opp utstyret etter uønsket velt.

Vi har jo trent på redning, men siden velten kom nær fjellet uteble den umiddelbare assistansen fra makker Jarle. «Ble du våt»? var spørsmålet som kom og deretter «kan du svømme med kajakken litt lenger ut så jeg ikke får riper i kajakken min?» Snakk om å ha med en makker i krigen… Jarle mener humor er det viktigste og synes Tony kunne vise sine egenredningsskills. Dette har vi trent på så det var ingen fare. Tony kom seg opp i kajakken for egen maskin og vi padlet til en flytebrygge for å få vridd opp det våte – deretter fortsatte vi turen

2. Grunnen til Tonys velt skyldes nok mer for høy sitteposisjon i kajakken enn udyktighet…? Vi tester nemlig ut ROHO-sitteputer. Disse består av gummiblærer som kan fylles med luft. Ved starten av turen var disse nesten fulle av luft, ca 6 cm høyde og kajakken ble ustabil. Da luften ble tappet ned til ca 1 cm, ble kajakken like stabil som tidligere. Effekten disse putene gir er at blærene former seg etter rumpeballene og gir støtte samtidig som man blir sittende på en «luftpute». Vi merket ingen smerter i baken etter dagens tur!

Sitteputa vi har testet ut.

3. Lengre turer og hallusinasjoner…. Vi opplever at det er vesentlig mer krevende/tappende å være aktiv 24 timer sammenhengende i en kajakk enn på land. Dette kommer nok av at hjernen og kroppen samhandler mer enn vi selv er klar over. Vi kan oppleve at vi slapper av samtidig som vi padler, men hjernen er likevel ganske aktiv i forbindelse med å vurdere forholdene på vannet, balanse, planlegge, sikkerhetsvurderinger osv. – samtidig som kajakken flytter seg både fremover, oppover, nedover, sideveis og krengende.

Havet «stjeler» også mye lys noe som gjør at natta i kajakken ute i havet blir veldig mørk. På turen til Risør i januar var det også en del kuldegrader og stedvis is på vannet og høy luftfuktighet. På den turen padlet vi sammenhengende i 15 timer i mørket, 21 timer totalt, og vi opplevde da begge to noe vi var klar over kunne skje – vi begynte å hallusinere.

Mørkepadling stjeler mer energi enn vi trodde.

Jarle opplevde å se et «lys», akkurat som et lommetørkle som flagret litt i vinden og dette lyset kom mot ham og passerte forbi på venstre side med jevne mellomrom. Det er en rar opplevelse, men han skjønte at det var en hallusinasjon. Denne opplevelsen varte en times tid, men forsvant etter at vi hadde fått litt lyspåvirkning ved Lyngør.

Tony opplevde å se Risør i ny drakt. Det var hvite funkisblokker bygget inn i landskapet fra sjøen og oppover i åsene. Han stusset veldig på at det var blitt bygget så voldsomt her siden sist han var i Risør for et par år siden. Dette varte i ca en halv time. Først da vi kom ca 200 m fra land, åpenbarte det virkelige Risør seg. Når dette skjer igjen er planen at vi kommer sammen med kajakkene og tar en pause, selv om det er i den planlegte padleperioden (40min/5min).

Sammenleggbar utedass (i gull).

4. Vi må før eller siden på do. Og løsning er utviklet! Det enkleste er å tisse: Fylle opp bekkenet og tømme det i sjøen. De større jobbene krever riktig verktøy. Jarle har utviklet en sammenleggbar do som monteres med strikk over setet. Padleåren gjør jobben som sittestokk og avfallet går rett i en biopose som løser seg opp i vann og ikke forurenser. Når arbeidet er utført, løftes posen over kanten av skroget og senkes i sjøen. Doen klappes så sammen og legges i lasterommet. Utedoen blir pyntet som seg hør og bør, men det røper vi i neste innlegg…demobilder fra bruk er også på vei – så følg med.

Verktøy for å tisse, lett å fylle, lett å tømme.