Jeg er nå 26 år, og har deltatt i en rekke Landsskytterstevner. Dette bildet er tatt under ett av dem. Foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Fra skuddredd til skytterprofil

Som ung var jeg redd for riflesmellene. Siden har jeg fått eksperthjelp, og har så slanket bort over 20 kilo. Nylig vant jeg landsdelskretsstevnet.

Jeg startet med skyting da familien flyttet ned til Sørlandet i år 2000, og ble introdusert for denne sporten gjennom et opplegg mellom skytterlaget og skolen i Songdalen. Som ung var jeg absolutt ingen barnestjerne. Jeg lå som oftest langt ned på resultatlistene og var det vi kaller skuddredd, altså redd for smellet når et 6,5×55 skudd blir avfyrt. Dette var noe jeg sleit med i alle mine ungdomsår og gjorde at jeg aldri var i nærheten av en finale på Landsskytterstevnet. Det var så ille at jeg på Landsskytterstevnet i 2005 valgte å skyte med kaliber 22 som juniorskytter og resultatene var så dårlig at jeg har fortrengt det.

Her er jeg sammen med mine to brødre i 2009. Fra venstre: Meg, Håkon og Daniel. Foto: Privat.
Her er jeg sammen med mine to brødre i 2009. Fra venstre: Meg, Håkon og Daniel. Foto: Privat.

Langt bak de beste

I tiden jeg skjøt i ungdomsklassene var jeg heller aldri i nærheten av å komme inn i 350-klubben, som de fleste unge lovende skyttere her i landet og dagens beste seniorskyttere gjerne er medlem av. Ettersom vi skyter med kaliber 22 innendørs i vinterhalvåret ble dette redningen for meg og hovedgrunnen til at jeg fortsatte med skyting år etter år. Innendørs skyting blir det samme som skihopping på plast på sommeren er for skihopperne. Det er konkurranser, men med ikke så stor prestisje som i hovedsesongen. Innendørsskyting var noe jeg behersket og jeg lagt ned mange treningstimer i Nodelandshallen og klarte endelig i 2003 å nå det store målet. 250 poeng, altså alle skudd i tieren på et innendørsprogram.

Fikk hjelp av skytterkonge

Etter mange år med motgang og meget varierende resultater fikk jeg i 2011 hjelp av en jeg alltid har sett veldig opp til. Storskytteren her i Agder, Tor Harald Lund, hjalp meg å bli kvitt skuddredselen. Tor Harald er aldri redd for å gi skytetekniske tips selv om det er en konkurrent som spør om hjelp, og det er kanskje noe av grunnen til at skyttere som meg selv forsatte med skyting og treffer godt.

Fra LS i Bodø i 2011. Foto: Privat
Fra LS i Bodø i 2011. Foto: Privat

De siste årene har skyteresultatene mine gått litt opp og ned. Jeg har vunnet noe og truffet godt, men aldri vært stabilt på et høyt nivå. Så etter sommersesongen i fjor bestemte jeg meg for at noe må skje. Jeg var fylt 26 år og visste at jeg ikke har økonomiske muligheter til å fortsette så aktivt med skyting som jeg hadde gjort de siste fem årene. I noen av årene var jeg oppe i over 120 stevner på ett år og jeg reiste hele Norge rundt sammen med mine brødre for å gjøre det vi likte best. Nå måtte skyting gå over til å bli en hobby, men jeg ville gjøre ett siste forsøk på å nå norgestoppen før jeg gikk over til å delta på stevner kun for moro skyld.

Trippelsatsing

Så her måtte det tas grep. Sammen med min samboer Jane, mine brødre og foreldre kom vi fram til tre punkter som var det som skulle til for å treffe godt på banesesongen 2015.
1. Kondisen måtte bli mye bedre.
2. Jeg måtte planlegge sesongen bedre og bli flinkere til ikke å delta på alt.
3. Sette opp en treningsplan for banesesongen 2015 slik at jeg var i form til de riktige stevnene.

Når det gjelder fysisk trening, så har jeg tidligere drevet litt med løping, men bare for moro skyld og uten å få noen særlige resultater av det. Hovedgrunnen til å begynne å trene var egentlig kun for å forbedre kondisen, at jeg endte med å gå kraftig ned i vekt var bare en positiv bieffekt av treningen. Jeg er skrudd sammen slik at for å motivere meg, må jeg ha et mål å jobbe mot og sammen med min bror Daniel bestemte jeg meg for å melde oss på Sentrumsløpet i april og halvmaraton under Oslo Maraton i september.

Slanket bort over 20 kilo

Så i høst la jeg skytingen litt på hylla og konsentrerte meg om å legge om kostholdet og trene fysisk regelmessig. Kostholdet ble lagt om slik at jeg og min samboer Jane spiste mye sunnere og ikke minst riktig mengde mat hver dag gjennom å telle kalorier i en egen mobilapp.

Klar for norgescup før LS i 2012. Foto: Privat.
Klar for norgescup før LS i 2012. Foto: Privat.

Fysisk ble det mye trening på treningssenter, noe som jeg egentlig ikke er så veldig fan av, men det var mye bedre enn ut å løpe i sludd og snø. Det sies jo at man bør ha en å trene med og dette jeg virkelig sant, for jeg kunne aldri klart dette alene og min samboer har vært fantastisk og dratt meg med på trening de dagene jeg helst ville ligge på sofaen.
I tillegg til treningssenteret er det har blitt uttallige treningsturer i naturen rundt Hellemyr i år og jeg kjenner at jeg har en helt annen energi og overskudd enn før.

Løping er for meg en pause fra hverdagen. Jeg får tid til å tenke på ting og finne løsninger og diskutere dette med hunden, som alltid er enig med far. Når arbeidsdagen er over, gleder jeg meg virkelig til å komme hjem og ta med vår treningsivrige border collie ut på en langtur. Den dag i dag har jeg mye bedre kondisjon og sliter ikke lenger med høy puls når jeg deltar på stevner. Vekta viser at jeg har gått ned rett over 20 kilo og ikke minst så har jeg klart å holde meg der. Så nå veier jeg rundt 90 kilo fordelt på mine 183 centimeter. I april deltok min bror Daniel og jeg på Sentrumsløpet uten å få en tid å skryte av, men det var et delmål og nå jobber vi videre mot Oslo Maraton.

Stor poengforbedring

Så langt denne denne sesongen har jeg kun deltatt på 17 stevner og har latt være å reise rundt hele Sørlandet hver helg for å skyte. I stedet har jeg brukt denne tiden på å trene skyting på skytterlagets bane på Stemtjønn. Skyting er også en meget dyr sport, så planen denne sesongen var å ikke bruke mer på skyting enn det jeg satt igjen med av pengepremier fra i fjor og sponsorstøtte. Sammen med yngste bror Håkon har vi satt opp en plan for hvordan være i best mulig form til de viktige stevnene. Så langt har det fungert meget bra og selvtilliten er på topp etter flere gode stevner utenfor de periodene hvor jeg skulle være i toppform. I slutten av mai deltok jeg på første norgescuprunde i Trøndelag og fasit ble en pallplass på ett av stevnene. Jeg ligger nå på en fjerdeplass etter første runde. Forrige helg var det Landsdelskretsstevnet på hjemmebane på Farvannet i Kristiansand.

Fra Landsskytterstevnet i fjor. Foto: Privat.
Fra Landsskytterstevnet i fjor. Foto: Privat.

Her ble det fullklaff og jeg vant hele stevnet etter 248 innledende poeng og 346 poeng etter finalen. Så langt har sesongen gått over all forventing, særlig hvis jeg sammenligner med fjorårssesongen, som heller ikke var så ille. På hele sesongen i fjor hadde jeg ett stevner med minst 347 poeng på de 42 jeg deltok på, så langt er har jeg hele ni stevner av 17 stevner med denne poengsummen eller bedre.

Alt dette hadde ikke vært mulig uten støtten jeg har fått fra min samboer og nærmeste familie. Min samboer kan jeg alltid snakke med om alt og hun hjelper meg med å holde meg nede på jorden og fokusere på neste trening eller stevne når jeg har gjort en god konkurranse. I tillegg til å få tankene over på noe annet enn skyting hele tiden. Mine brødre kan utrolig mye om skyting ettersom begge har gått tre år på Norges Toppidrettsgymnas. De er mine verste konkurrenter og noen jeg hater og tape for, men vi står også sammen og hjelper hverandre og gleder oss over når en av oss gjør det godt.

Venner og konkurrenter

I Greipstad skytterlag har vi en god miks av oss som satser en del til unge lovende skyttere og til andre som deltar på stevner og treninger for det sosiale. Vi er et aktivt lag som legger til rette for alle og jeg føler meg stolt av å kunne delta for Greipstad.

Her er jeg sammen med min bror Daniel i forbindelse med Sentrumsløpet i Oslo for et par måneder siden. Foto: Privat.
Her er jeg sammen med min bror Daniel i forbindelse med Sentrumsløpet i Oslo for et par måneder siden. Foto: Privat.

I Agder skyttersamlag har vi for tiden mange gode skyttere, noe som ble demonstrert i Landsdelskretsstevne sist helg. I Agder er konkurransen knalltøff. Vi har skytterkonge, skytterdronning, skytterprins og nordisk mester jevnlig med på lokale stevner, så hvis man ender høyt på listene her, er man i norgestoppen. Det er en stor motivasjon for unge lovende skyttere på vei opp.

Resten av sesongen er selvfølgelig Landsskytterstevnet i august det store målet sammen med norgescupen og ikke minst Oslo Maraton. Hvis jeg skulle være så heldig å kunne få representert Norge under nordisk mesterskap i september, hadde dette vært en stor bonus.
Så det ser nok ut til at hvis alt går i orden, blir det nok flere sesonger med toppsatsing for meg.