Når jeg er i siget, trener jeg hver dag - hovedsaklig på Elixia i Kristiansand. Foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Hilde Hefte: jazz, scene, teater + trening = sant

I en alder av 58 år kan jeg med hånda på hjertet si at jeg har fått et nytt liv siden jeg begynte på treningsstudio i 2011. 

Hadde jeg blitt fortalt for en del år tilbake at jeg kom til å kombinere styrketrening og utholdenhetstrening flere dager i uken og yoga to dager i uken med det jeg driver med av musikk og teaterliv hadde jeg ristet på hodet. Mitt musikerliv bestod av kvelds- og nattarbeid der man går av jobb når de fleste allerede sover og der man etter spillejobb er så høyt oppe adrenalinmessig at man ikke kan gå rett hjem og legge seg, men må lande først – noe som fort ender i at man går hjem når de fleste går til skole og jobb.

Hilde - konsert
Her er jeg i forbindelse med minnekonserten til Alex Scherpf i Kilden sist måned. Foto: Fædrelandsvennen.

Trening og musikeryrket burde høre sammen på samme måte som teater og teaterutdanning har fysisk trening på timeplanen. Tiden da man mente en fikset alt og kunne flyte greit på det man hadde inne fra før har både jeg og flere av kollegaene mine funnet ut ikke holder. Hardkjøret som scenemenneske er såpass tøft at trening er blitt et must for de fleste (om en ikke er 18 år og helt sjef på fysikken sin).

Musikk og teater har alltid vært, og er på godt og vondt fortsatt livet mitt; først takket være en del fine folk som foreldrene mine og Alex Scherpf. Alex var det mennesket som tok meg med inn og opp på scenen i teateret, og ga meg et bra kontaktnett da jeg kom hjem etter å ha studert musikk i Oslo. I denne perioden levde jeg mitt hverdagsliv nattestid. Livet da man bodde alene må jeg vel ærlig si hadde en standard som var etter forestilling å ringe til stamstedet for å be dem sette av noen halvlitere bak disken før de stengte. Dette fordi vi nå var gått av scenen og på vei over, for så å sitte der til stambakeriets bakervarer kom ut av ovnen så vi kunne banke på døra og få med fersk frokost hjem. Den tiden er definitivt over.

Eller da man ikke bodde alene lenger, men hadde fått et lite under av et barn og livet med konserter og forestillinger på kvelden gjorde sitt til at det ble netter hjemme der det ble pugget tekster og øvd musikk mens huset sov. Morgener der jeg lagde full frokost for at sønnen min og jeg i alle fall skulle ha ett felles måltid hver dag, så sende ham på skole, sove mens han var på skolen og stå opp rett før han kom hjem for så å gå på øvelser og prøver mens sønnen min satt på scenekanten og gjorde lekser. Dette var vel også med på å gjøre sitt til at trening var noe av det siste jeg tenkte på i den tiden.

Hilde syk
Fra det ene av mine to sykehusopphold. Bildet er tatt etter at jeg er over kneika og har klart å sette meg opp i senga. Foto: Privat.

I løpet av de to nevnte sceneperiodene gjorde jeg noen av mine mest krevende teaterjobber både innen musikk- og skuespilleri. Underveis ble jeg veldig syk, men det adrenalinkicket en har mens en holder på, holdt meg også oppe frem til alt var over og en kunne hvile og ta ferie. Etter en periode havnet jeg i to omganger på sykehus.

Rett før dette traff jeg Egil Kapstad – jazzpianist, komponist og en av Norges store jazznestorer. Det er hans fortjeneste at jeg i det hele tatt fikk gjort min første jazzinnspilling. Vi traff hverandre via jobb og var venner og kollegaer i mange år før vi ble kjærester og senere gift. Han sa: Vi skal spille inn plate sammen, og gikk i gang med å spille inn demo for så å sende den av gårde til vår venn Jon Larsen via hans plateselskap Hot Club Records. Dette var åpningen for meg for videre profesjonell jobb som musiker innen en genre jeg hadde så stor respekt for at jeg aldri helt turde prøve meg sammen med musikere av for eksempel Kapstads kaliber.

Jeg fikk spilt inn første soloalbumet mitt med Egil Kapstad og en kremgjeng av musikere fra Norge og Sverige i bandet; alt gjort i legendariske Rainbow Studio i Oslo med Jan Erik Kongshaug som tekniker. Jeg var kjempestolt, men ikke frisk og havnet på sykehuset før jeg rakk å mikse albumet ferdig. Det meste av det som kunne gå galt gikk galt og jeg var på vei til å forsvinne. Mine beste kjære våket over meg og var hos meg hele tiden. Jeg hadde gjort avtale om at kom jeg meg ikke ut fra sykehuset skulle platen likevel mikses og gis ut. Jeg er kjent for å være ganske så sta, så… jeg er her ennå.

Jeg hadde samtidig begynt på teaterutdanning i Oslo, men klarte ikke henge med fordi kreftene ikke strakk til. Det viste seg at jeg måtte inn igjen på sykehuset for operasjon nummer to. Til sammen ble det en ganske lang rekonvalesens og jeg hadde også denne gangen nettopp vært i studio og klart å spille inn et album, men ikke fått mikset det. Men denne gangen var det aldri noen tvil om at jeg skulle mikse det selv når jeg bare var frisk nok til å dra fra sykehuset.

Hilde - oppned
Trening inne på Elixia. Foto: Privat.

Etter dette ble det definitivt slutt på tiden med Hefte-på-byen-etter-jobb, eller Hefte-øver-på-natta-mens-andre-sover. Jeg hadde akkurat nok krefter til å gjøre det jeg måtte gjøre og jeg ble rå på å holde meg oppe og være på hugget akkurat så lenge det trengtes. Privat havnet jeg i ei myr av nedstemthet og elendig fysikk.

De fleste som driver innen kreative yrker har sine høyt-oppe- og langt-nedeperioder, inkludert meg selv, og trening balanserer også dette. Hjemme får jeg stadig vekk høre at forskjellen i oppførsel når jeg trener og når jeg ikke trener er påtagelig. Har jeg vært borte fra trening en stund er det tydelig at jeg ikke er helt enkel å ha med å gjøre og får små knips som: Ja, skal du på trening i morgen? Eller: Det er leeenge siden du har vært på treningsstudioet nå!

Da vi flyttet tilbake til Kristiansand etter å ha bodd i Oslo noen år, prøvde jeg meg på små treningsrunder, men det funket aldri helt. Samtidig merket jeg at stemmen min heller ikke holdt slik den gjorde tidligere, den ville ikke spille helt på lag. Kroppen fortalte meg at skulle jeg fortsette med det jeg hadde valgt som yrke måtte det skje noe.
Tingene falt ikke helt på plass før jeg begynte hos mennesker som tok meg på alvor, som var interessert i at jeg skulle komme seg opp på det beste nivået jeg kunne klare under kyndig veiledning.

Derfor er det for meg: Mitt liv før og etter Elixia og godgjengen der, med personlig trener Wiggo Nordheim og yogainstruktør Line Vlek i spissen.
Kombinasjonen styrketrening, kondisjonstrening og yoga har fått fysikken min helt på plass og fått den tilbake på et nivå den ikke har vært siden før diverse sykehusinnleggelser. Her snakker jeg også om sangen. Stemmen har fått en helt annen fysisk kondisjon.

Først startet jeg med trening under veiledning av Wiggo. Vi trener mest styrketrening og egenvektstrening, men også eksplosivitet, bevegelighet og utholdenhet. Etter hvert begynte jeg også regelmessig å gå på yogatimene til yogainstruktør Line.
Dette ble for meg en helt genial kombo. Med denne kombinasjonen har jeg fått en styrke jeg aldri trodde jeg skulle få. Alt av etterdønninger etter operasjoner er borte, skjelett og feilstillinger er rettet opp og to daglige astmasprayer jeg gikk på i flere år er kuttet og har ikke vært i bruk på over et år.

Hilde - tommel oppTimene med Wiggo gir yogatimene en fordel innen utholdenhet, styrke og stabilitet og jeg klarer dermed en del av yogaøvelsene på en måte jeg ikke hadde klart ellers. Timene med Line gir fleksibilitet og stabilitet til tunge og/eller teknisk krevende og utfordrende øvelser i treningen med Wiggo.
Videre har jeg også kombinert dette med å ta enkelte fellestimer.

Når jeg er i siget, består min uke vanligvis av:
Mandag: Trening m/Wiggo og egentrening etterpå.
Tirsdag: Yoga m/Line
Onsdag: Fellestrening NMC med Kjetil Hansen.
Torsdag: Yoga m/Line
Fredag: Trening m/Wiggo og egentrening etterpå.
Lørdag og søndag: Lek og trening på morgenen med venner på Elixia eller helgeworkshops på Line Vleks yogastudio.

Når det gjelder yrket mitt og det resultatet treningen har gitt, så kan ikke det forgylles nok:
* Stemmen har fått en helt annen grunnmur å stå på.
* Den har blitt sterkere.
* Den har fått en mye bedre kvalitet, sound og dybde.
* Stemmens utholdenhet nå og tidligere kan ikke sammenlignes.
* Overskuddet på scenen er påtagelig mye bedre.
* Og ikke minst så er spenningene/nervene en alltid har før og underveis lettere å ta kontroll over når kroppen er sterk og på plass.