Norunn Holmvik (33) fra Kristiansand vant nylig NM-sølv i styrkeløft i seniorklassen -57 kilo. Hun løftet 165 kilo i knebøy, 87,5 kilo i benkpress og 157,5 kilo i markløft. Foto: Per Gunnar Roalkvam.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Overrasket meg selv med NM-sølv

Etter et skuffende mesterskap for min del i fjor ble årets NM i styrkeløft en skikkelig opptur.

Styrkeløft er en sport der det konkurreres i øvelsene knebøy, benkpress og markløft. I konkurranse har du tre forsøk per øvelse og du må ha minimum ett løft godkjent per øvelse for å få et tellende totalresultat.

Det skilles mellom utstyrsløfting og utstyrsfri løfting. I utstyrsløftinga løfter man med utstyr som tillater mer vekt på stanga, men også gir litt andre utfordringer i forhold til den utstyrsfri løftinga både med tanke på at du løfter mer kilo enn vanlig, men også at slingringsrommet på den tekniske sida blir litt annerledes. To varianter av samme fine idrett.

Flere kvinner enn menn i NM
Årets NM i styrkeløft ble arrangert av Trondheimsklubben KK-67 som for anledningen også feiret 50 år. Det stilte 37 kvinnelige og 36 mannlige deltakere. Så de som fremdeles tenker at styrkeidrett er forbeholdt menn, kan uten tvil ommøblere meningene sine. Styrkeløft er definitivt en idrett for både kvinner og menn. Det er også en idrett som du kan trene, konkurrere og bli sterkere i til du har passert middagshøyden og vel så det. Styrkeløft er med andre ord en idrett for fremtiden.

NM 2016 ble en nedtur for min del, da jeg ikke fikk noen total fordi jeg ble stående uten godkjent knebøy. Det var med andre ord ingen tvil om at jeg ikke hadde lyst å gjenta akkurat det.

Treninga mot et stevne er periodisert og de fleste har en periode med høyt volum før oppkjøring til stevne. Øve på svakheter og forhåpentligvis legge til rette for å stille på stevnet og være enda sterkere enn sist gang. Det hører med gode økter, knallgode økter, mindre gode økter og noen skikkelig elendige økter. Kunsten er kanskje å trives med prosessen.

Kjente på nerver
Som alltid kjente jeg godt på stevnenerver i forkant av NM og var veldig spent på hva jeg kunne klare å prestere.

Foto: Privat

Stevnedagen er det først innveiing som åpner to timer før stevnestart, og etter den er det nyttig å få i seg mat og drikke som gir deg energi til de neste timene. Lettspist mat som gjerne er relativt energitett. Gjennom stevnet kan det være lurt å fylle på med litt energi når det er mulig. Målet er jo å prestere bra gjennom hele stevnet, som i snitt varer rundt tre timer om man regner med oppvarminger og konkurranseløft.

Oppvarminga til knebøyen kjentes grei ut, selv om jeg ikke kjente på noen toppform.  På med drakt og surre knebind og levere det som var noen ok oppvarmingsløft. Så var konkurransen i gang og jeg endte opp med tre godkjente knebøy og en liten personlig rekord.

Benkpress var neste øvelse og også her kjentes oppvarminga grei ut. Litt rot med oppvarmingsløftene med skjorta, og jeg var spent på hvordan de løfta som virkelig gjaldt skulle gå. Her endte jeg med to av tre godkjente løft og en fin stevnepers.

Kjempet mot krampe
Så stod markløften for tur og jeg visste at om jeg fikk i alle fall ett løft godkjent her så fikk jeg en tellende total, noe som jo var dagens store mål. Jeg hadde kjent en gryende krampe i ryggstrekkeren i benkpressen og var litt spent på hvordan den ville påvirke markløften, men kjente ikke noe nevneverdig til den i oppvarminga. Ikke noe supertrykk i kroppen og da var det i alle fall viktig å få i seg litt mat og drikke mens det var tid. På med drakta og løfta et par ok løft. Kjente at jeg begynte å bli sliten, så da var det egentlig bare å la det stå til.

Foto: Privat

Markløften gav meg også to av tre godkjente løft, da jeg i iveren over at løft nummer to kjentes såpass greit ut gapte litt høyt på siste løftet. Men snart, snart har jeg den.

Jeg prøver å ha fokuset på jobben jeg har fremfor meg og hører på musikk gjennom konkurransen. Dermed er det ganske mye som går meg hus forbi. Laglederen min gjorde en glimrende jobb med å ta ansvar for at resten av konkurransen gled på skinner. Han passet på at jeg hadde drikke, når det var min tur og passet på at utstyret satt som skulle.

Seieren gikk som forventa til den råsterke Hilde Mikkelsen Haugen fra Brummundal Atletklubb, og da hun gratulerte meg tilbake etter endt stevne skjønte jeg jo at jeg har noe å gratuleres for. Da jeg fikk et par gratulasjoner til er det i grunn på tide å ta en kikk på resultatlista og jeg innså til min store overraskelse og glede at jeg hadde blitt nummer to.

Har mange å takke
Nå har jeg retta nesa fremover og er superklar for å jobbe videre. Jeg trener for å ha en kropp å bli gammel i, og å få delta i konkurranser er både ei skikkelig utfordring og noe som gir motivasjon for å bli enda bedre. Utfordrende fordi du skal være på ditt beste der og da, og motivasjon fordi det uansett utfall er rom for å finne noe å jobbe videre med.

Jeg deler dette NM-sølvet med dem rundt meg som stiller opp både i forbindelse med trening og på konkurranser. Styrkeløft, og utstyrsløftinga i sær, er en sport der du står for prestasjonen i øyeblikket, men er ganske avhengig av å ha noen som drar lasset med deg resten av året. Så tusen takk til deg som på en eller annen måte gir meg denne muligheten, jeg hadde ikke klart dette uten ditt bidrag.

Les flere innlegg om styrkeløft her