Samboerparet Birgitte H. Nielsen (33 år, på bildet) og Preben Løite (33) bor på Hånes i Kristiansand og har som mål å padle over Skagerak i kajakk så fort forholdene er riktige. Dette bildet er tatt like utenfor Harstad tidligere i august. Alle foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Padletur i paradis

Vi har funnet enda bedre farvann å padle i enn på Sørlandet.

Som stolt sørlending kan man se seg litt blind på myke svaberg, måkeskrik, tøffende snekker, Sørlandschips, lange sommerkvelder, Blindleia og ellers alt Sørlandet har å by på en god sommerdag. Men vi har funnet noe som er bedre!

Tenk deg at du sitter i kajakken og glir stille gjennom blått, nærmest gjennomsiktig, vann. Det er klar, blå himmel og du har utsikt langt utover havet. I den fjerne horisonten kan du skimte høye snødekte fjelltopper. Det sitter en havørn nede ved vannet og spiser dagens fangst, mens et par andre havørner glir over hodet på deg.

På nærmeste fjelltopp driver en flokk ravner og leker i lufta. Er du heldig kan du se sel, hval, spekkhogger og nordlys. Det er nemlig et slikt sted vi har funnet. Kanskje burde vi holde det for oss selv, for her kan du faktisk padle en hel dag uten å se annet enn et par båter i det fjerne. Går du i land og treffer folk, og det er ikke mange av dem, vil du bli mottatt med en gjestfrihet som sørlendinger har noe å lære av. Det er et ekte padleparadis døgnet rundt, året rundt!

Reiserute

Dette paradiset vi har funnet ligger like utenfor Harstad. Vi startet turen grytidlig en fredags morgen, fløy via Oslo til Evenes lufthavn, tok flybussen til Harstad og fikk ordnet oss kajakker.

Les også:

Samboerpar skal padle over Skagerak i kajakk

Langturen endte i nødhavn

Da alt utstyret var på plass, fikk vi handlet inn mat for helga før det bar ned på hurtigbåtkaia. Her fikk vi oss en kopp kaffe mens vi spent ventet på ferje nummer 6 som skulle ta oss ut til Bjarkøya.

Endelig kunne eventyret begynne.

Padleturen fra Bjarkøya gikk fra hurtigbåtkaia og nordover mot fuglefjellet i Sundsvollsundet. Fuglefjellet er tilholdssted for den største kolonien av krykkje, en måketype, i hele Troms. Det er litt av en opplevelse å komme så nær på måkene mens de flyr inn og ut av fjellet på en måte som best kan sammenlignes med en stim makrell. I 2006 ble det regnet ut at hele 12.140 krykkjer holdt til i området.

Mens vi padlet gjennom sundet pratet vi litt om at det hadde vært gøy å sett havørn på turen. Til vår store overraskelse tok det ikke mange minuttene før vi fikk øye på den første. Så en til. Og enda en. Vårt ønske ble innfridd så til de grader for gjennom hele helga så vi havørn gang på gang. Det er kanskje normalt for de som bor i området, men for oss turister fra sør er dette spesielt.

Da Sundsvollsundet var passert, dreide vi nordover mot Flatøya og videre på østsiden av Krøttøya. Her fant vi en fin hvit strand som passet perfekt på mange måter – det var en grei plass å sette opp teltet, det var delvis i le for vinden som skulle komme om noen dager og det var akkurat passe langt unna Meløyvær. Stedet het Korsvika – et kjent navn for kristiansandere, men her her var det ingen utstyrsleverandører til oljeindustrien å se. Alt vi så var flatt hav, kaffebål, hvit strand og fjellene på Senja. Ekte padleidyll med andre ord.

Krøttøya

Øya vi bodde på hadde vi egentlig ikke så mye forventninger til, men vi tenkte den ville bli et godt utgangspunkt for padleturene i området rundt Meløyvær. Likevel viste Krøttøya seg mer og mer som en interessant plass.

Lørdag, etter runda rundt Meløyvær, tok vi nemlig beina fatt og gikk opp til toppen av øya. Her hadde vi god utsikt i alle himmelretninger og lot oss fascinere av landskapet i området. Som underholdning hadde vi en flokk med ravner som tilsynelatende lekte med hverandre i lufta og stupte ut fra fjellskrenten der de satt.

Samme dag gikk vi også en tur på øya for å få tak i litt mer vann. Vi dro bort til Valhall hotell, en plass vi ikke visste så mye om, og spurte pent om vi kunne få litt vann. Det kunne vi selvfølgelig, men da vi kom tilbake til leirplassen vår hadde vi også bestilt middag neste dag og fått vite litt mer om historien til øya og hva de drev med der ute.

Søndag var det skikkelig dårlig vær med regn og vind, så vi valgte å ta en innedag i teltet. Tida ble brukt til å bla gjennom og redigere gårsdagens 600 bilder, lese litt bøker og ellers bare slappe av.

På ettermiddagen, da regnet hadde gitt seg, var det endelig på tide å dra tilbake til spennende Valhall. Det var på helt motsatt side av øya, men likevel bare 15-20 minutter unna. Vel fremme spilte vi litt kort mens vi satt å tørket. Etter hvert kom vi i snakk med han ene som driver stedet – og da innså vi at det er noe unikt han holder på med. Vi fikk se videoer fra gjester som svømmer med hval, spekkhoggere, ørner, kajakk, nordlys – alt det gode fra nord. I tillegg driver de tett samarbeid med ørneforskere og vi fikk vite masse om ørn som vi ikke kunne fra før

Etter litt tid kom kona hans ut og sa at middagen var klar. Vi hadde, på oppfordring dagen før, bestilt fisk. Det smakte nydelig, og føltes velfortjent, med perfekt stekt kveite og lokalt øl.

Etter måltidet fikk vi vite enda mer om lokalhistorien til øya som for kun få år siden var så hemmeligholdt at besøkende måtte avhøres av militæret før de fikk gå i land. Her ute ble det nemlig bygget et fort til 1.3 milliarder på begynnelsen av 80-tallet som et ledd i forsvaret mot trusselen fra Russland under den kalde krigen.

Etter middagen fikk vi oss en kaffe, handlet litt i kiosken og dro tilbake til teltet. Vinden var nå oppe i stiv kuling og presset teltet ned mot bakken slik at det ikke var større høyde enn at vi kunne ligge der inne. Likevel la vi oss med et smil om munnen og hodet fullt av gode minner. Og turen var enda ikke over.

Naturen

Naturen i området er noe helt for seg selv – og veldig ulik den vi er vant med å se i Sør-Norge. Sånn langs vannkanten kunne det ligne veldig på Blindleia, men hvis man hever eller senker blikket litt så blir det helt annerledes.

Det mest iøynefallende er hvor klart vannet er. Kombinert med den hvite havbunnen blir vannet blått, grønt eller turkist avhengig av lyset. Fjellene vi kunne se i det fjerne stiger nesten 1000 meter opp over havoverflaten og toppene ligger ikke langt unna vannkanten i luftlinje, så her er det bratt. Ekstra sjarmerende blir det å se fjorårets snø ligge i skyggesidene på toppen mens vi selv går rundt i t-skjorte.

De kritthvite strendene ligner egentlig noe man kan forvente å finne på de beste reisemålene i Syden, men nå er vi altså langt nord for polarsirkelen. Det som på litt avstand ligner mest på sand er nemlig koraller. Disse er normalt lilla når de lever under vann, men når de blir utsatt for oksygen og skyldes opp på land så danner de disse fantastiske strendene.

Harstad

Mandag morgen stod vi grytidlig opp for å rekke første ferje tilbake til Harstad. På grunn av vinden valgte vi å gå ombord i ferja ute på Krøttøya i stedet for å padle tilbake til Bjarkøya. Her ute går ferja kun to ganger i døgnet, morgen og ettermiddag – egentlig ganske sjarmerende. Da vi fikk kajakker på land og skulle skifte til mer hverdagslig tøy gikk vi inn i et slags venterom på kaia.

Vi rakk så vidt å åpne døra før mannen som satt i kroken begynte å fortelle om livet på øya og historien til området. Nok en gang ble vi enda litt mer glad i Krøttøya og gjestfriheten til disse standhaftige menneskene. Mannen vi møtte på hotellet dagen før fungerte også som postmann og kom derfor også ned på kaia for å ta imot posten. Det føltes nesten som om vi var hjemme og møtte en god venn da vi hilste god morgen til hverandre.

Da vi kom tilbake til Harstad, fikk vi sjekket inn på hotell hvor vi fikk oss en etterlengtet dusj. Kvelden i Harstad ble avsluttet med et godt måltid tapas på en restaurant nede i havna. Dagen etter ble det en ny tidlig morgen på flybussen kl. 04.50.

Til ettertanke

Selv om vi er tilbake på sørlandet og hverdagen igjen har tatt kontrollen, så vandrer tankene om turen til Meløyvær stadig tilbake. Naturen er så storslått og vakker i all slags vær at den ikke kan beskrives på en måte som forklarer idyllen godt nok. Og så menneskene der oppe, de tok i mot oss med den største selvfølge og en enorm gjestfrihet. De hadde alle en kolossal stolthet over plassen de kom fra og naturen de levde i. En stolthet vi byfolk nok har litt å lære av.

Følg oss gjerne på padleparet.no for de små detaljene, så holder vi dere oppdatert på det mer sportslige her på Lokalsporten.

Les også:

Samboerpar skal padle over Skagerak i kajakk

Langturen endte i nødhavn