Kristiansanderne Tony Teigland og Jarle Føreland (begge 49 år) har satt seg fore å padle 350 km, ca 70 timer, sammenhengende i kajakk på strekningen Lindesnes-Strømstad. Slik så hånden til Jarle ut etter generalprøven i påska. Alle foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Generalprøve til besvær

Vår siste langtur før vi padler Lindesnes-Strømstad hadde sine utfordringer. Derfor ser vi lyst på fortsettelsen!

Generalprøven skal helst ikke gå på skinner og det gjorde den heller ikke.

Men vi har fått masse erfaring som vi tar med, selv med over 30 års erfaring lærer vi noe nytt hele tiden. Av hverandre og av hendelsene. Etter denne turen tror vi selv at vi er klare for gjennomføring etter nasjonaldagen:

1. Fra påskesol, medvind og svette – til sterk motvind, nedkjøling og kvalme
2. Nattpadling i hyttefelt kan virke mistenkelig
3. Jarle forsøker å sove og padle samtidig.
4. Å snu i tide!
5. Utstyr: Check!
6. Avslutningen og videre fremdrift

1. Fra påskesol, medvind og svette – til sterk motvind, nedkjøling og kvalme
Vi padlet ut klokka 06.00 fra Nodeviga idet solen hadde begynt å gi farger i kantene på vår del av kloden. Tony, med sin ikke så alt for gode stedsans, fikk beskjed om at dersom Norge ligger på venstre side så er vi på rett vei! Solen brøt over Dvergsnes og fin bris i ryggen gjorde oss veldig optimistiske på at 36 timer kanskje kunne være litt lite, det var tross alt generalprøven. Vi skulle endre den oppfattelsen etter hvert.

Perfekte vær og vindforhold på starten av turen gjorde oss optimistiske på at 36 timer kanskje blir litt lite…. Tony til venstre, Jarle til høyre.

Da vi passerte Homborside, før Grimstad, kom vinden fra øst, bølgene vokste og det ble straks mer krevende å padle. Vi nådde Arendal etter 14 timer, etter å ha brukt to timer til på Tromøysundet var mørket kommet og vinden mye kaldere.

På tide å kle seg bedre på overkroppen…. Vi fant noenlunde le og koblet sammen kajakkene (det viste seg at den patenten vi har laget der fungerer utmerket – ut med dreggen, koble sammen båtene og montere en patong på hver side – og det blir stødig nok).

Av med luer, votter, vest, tørrdrakt og den våte trøyen fra en allerede skjelvende bar overkropp, på med tørr ulltrøye, den våte trøyen over (nå var Tony så kald at han holdt på å spy! Fokus på oppgavene, ikke spre dårlig stemning), på med tørrdrakt, vest, lue og votter, drikke varm kaffe supplert med sukkerkick (cola), koble fra båtene og begynne å padle til den befriende varmen kommer i kroppen igjen.

Noen ganger dukker spørsmålet opp om «hvorfor i all verden driver vi med dette?». Når problemet er løst, er alt glemt, følelse av mestring og ønske om videre fremdrift tar over.
Tony sa: Jeg var så kald at jeg holdt på å spy….. endelig kom Jarles befriende latter igjen. Motvind, kulde og mørke ble toppet med snøvær før vi nådde Kilsund og kunne se Tvedestrand «by night». 20 timer var gått og på tide å snu.

Deilig med vind og snø i luften gjorde det godt å padle igjen. Vi holdt godt driv til Arendal, i regn og medvind, valgte å gå på innsiden av Hisøy og ned Nidelva for så å sette kursen mot Fevik/Grimstad (Norge skulle nå være på høyre side).

2. Nattpadling i hyttefelt kan virke mistenkelig
Rett før Kilsund ble vi stoppet av en mistenksom beboer klokka 01 på natta. Han lurte på hva i all verden vi drev med her midt på natta. Vi sa det som det var at vi kom fra Kristiansand, skulle til Kilsund, snu og padle tilbake igjen.

Tromøysundet by night – på vei mot Kilsund.

Tror ikke den historien gikk helt hjem for han ba oss komme oss hjem under dyna! (Trodde nok vi var ute i et annet ærende med nattlys sigende langs land med forlatte hytter). Vi skiltes allikevel godt forent og ønsket hverandre god natt – med ulikt innhold….

3. Søvn: Kan man sove og padle samtidig?
Søvn er noe vi har tenkt en del på men ikke praktisert på tidligere turer da dette har gått greit. På returen fra Kilsund hadde Jarle begynt å seriegjespe – i en time! Tiden var inne for kalde kropper å få seg litt søvn.

Vi fant en vindstille bukt, kastet ut dregg og koblet sammen kajakkene igjen. På med pausejakka (militærgrønn vattjakke som er varm selv om den er våt). Det var faktisk slik at i femminutters-pausene så kom frosten i oss, noe som forsvant med en gang vi begynte å padle igjen. Etter ti minutters rigg og klargjøring til søvn, så skalv vi av kulde i kroppen begge to.

Vi slengte bena opp på dekk, rompa frem på setet, la oss bakover på dekk og ble liggende som to lett ristende kvadratrøtter – med lett snø dalende ned på kinnene. Vi hadde våre tvil på at det gikk an å sovne i denne tilstanden, men ikke før var tanken tenkt til at vi må ha sovnet begge to. Etter ti minutter våknet Tony, kald – vekket Jarle, det var på tide å løse opp kvadratrøttene i andre potens og padle seg varm igjen.

Søvn i kvadratrotstilling.

Vi holdt det gående i seks timer til – etter å ha padlet en del i Nidelva starter Jarle med seriegjesp igjen. Han sier jo at han holder på å sovne, men Tony tenker at det er vel ikke mulig? Helt til han kikker bort på Jarle, ser at han har åren i lavt støttetak på høyre side, øynene igjen og heller gradvis nærmere og nærmere vannet.

Hallo roper Tony, Jarle våkner på siklende innpust, retter opp båten og takker Tony dypt og inngående for at han ble vekket. På tide å gå i land! Vi finner en flytebrygge på Nidelva Camping – og går på do! Tony gjør seg fort ferdig, går til kajakkene og starter opp primus.

På tide med varm mat og kaffe. Vannet koker, Realposer fylles, nytt vann blir satt på til kaffen, vannet koker og Tony lager kaffe. Men hvor blir det av Jarle? Over en halv time har gått. Dette må undersøkes. Inne på do finner Tony Jarle sovende på doskåla med hodet i veggen! Søvn er noe vi må prioritere på selveste turen, det har vi erfart nå.

4. Å snu i tide
Da vi kom ut fra Nidelva og ut i åpent farvann, hadde vinden økt til 10-12 m/s og en bølgehøyde på 2-2,5 meter. Selv om vinden blåste i vår retning så vurderte vi at dette ble for bøst. Vi trodde vi kunne klare det, men det er ikke nok i en slik situasjon. Beslutningen var enkel – vi snur og padler inn Nidelva igjen og legger planene videre derfra.

Nidelva ble vårt trygge alternativ etter 27 timer.

Etter 27 timer i kajakken bestemte vi oss for å padle opp Nidelva for å sjekke ut nye områder. Da vi hadde passert under gamle E18 og nye E18 og det ble skog på begge sider så snudde vi og bestemte oss for at turen skulle avsluttes i Arendal på ca 31 timer. Vi hadde fått nok erfaring nå.

5. Utstyr: Check!
Alt utstyret synes å være på plass og fungerer etter hensikten. Spesielt fornøyd er vi etter denne turen med kajakkene (Stellar) som holder god fart og er stabile selv med med 40 kg last.

De luftfylte ROHO-putene gjør også underverker med den delen av kroppen vi sitter på. Ingen vondter og ingen ben som dovner hen. Tipp topp!

6. Avslutningen og videre fremdrift
Etter padlingen på Nidelva gikk vi videre til gjestehavna i Arendal. De harde fakta ble 31 timer i kajakk, 150km padling. Planen var å ikke skulle gå i land, men generalprøve er generalprøve og regler kan brytes. Når Jarle padler sovende og værforutsetningene endrer seg slik at vi ikke kunne sove i kajakkene (kaldt regn og vind uten varme Jervenduker), måtte vi gå i land – så var det en helt grei erfaring å ta med seg.

Fru Teigland fikk ikke de store reiseskildringene på bilturen tilbake til Kristiansand. Kroppsspråk er også en form for kommunikasjon. Tony til venstre, Jarle til høyre.

Konklusjon og forutsetninger for å lykkes:
Vær, vind og temperatur er avgjørende for å lykkes med prosjektet «Lindesnes-Strømstad i kajakk – uten å gå i land». Vi må legge inn søvn på programmet, ca tre timer i døgnet. Mulig Jarle må finne en løsning på sine ekstreme oppvaskhender (se bilde)….ser ikke bra ut etter 30 timer, hva da etter 72…..? Noen som leser dette som har gode råd?

Siden vi ikke kom til Kristiansand måtte vi bli hentet i Arendal. Sporty Fru Teigland tok på seg oppgaven og vi ble hentet etter tre timer. I mellomtiden syntes vi det var lurt å premiere oss selv med en burger. Vi tok inn på en sportsbar, i tørrdrakt, med kroppens naturlige parfyme og bestilte de største burgerne på menyen. De var dødsgode!

To glade gutter etter et bedre burgermåltid. Jarle til venstre, Tony til høyre.

Etter måltidet og en kopp kaffe var det fotball på TV´en. Tony satte seg godt til rette i salongen og siktet inn kampen (ikke sikker på hvem som spilte). Det tok ca ti sekunder så sov han. Halvtimen etterpå ble han vekket av en streng kvinnestemme som gjorde det helt klart at her kan man ikke sove, hun kunne til og med miste skjenkebevillingen! Tok den, kledde på oss og forlot stedet med et smil.

Utstyret er nå vasket og klargjort for den store turen. Små justeringer skal gjøres – vi er motivert og klare – mentalt og fysisk, til å starte når tid og vær tilsier det.

Les også: 

Skal padle Lindesnes-Strømstad i ett strekk

Bortsett fra hallusinasjonene var det en fin tur!