Martin P. Hoff (43) bodde åtte år i Kristiansand før han flyttet til Østlandet. Her er han ute på en av sine mange treningsøkter. Foto: Martin P. Hoff
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Sykkelpendling som trening og motivasjon

Planlegg hverdagen ut ifra at du skal sykle hele tiden. Kanskje innebærer det å si fra seg parkeringsplassen, selge bilen, eller avslutte månedskortet på bussen.

Nå om vinteren er (ofte) det vanskeligste med å trene beslutningen du må ta for å komme igang. Det er det vippepunktet hjernen skal bikke over for at kroppen din skal komme seg opp fra sofaen, inn i treningsklærne, og ut på sykkelen.

Det er kveld, du følger deg sliten, det er mørkt ute, og regn/sludd banker på vinduene. De ambisiøse nyttårsforsettene har plutselig fått et arsenal av dårlige unnskyldninger å gjemme seg bak. Dørstokkmila har aldri vært lengre, og Netflix skriker igjennom TV’en at du skal bli sittende. «I morgen«, tenker du.Stort sett klarer jeg faktisk i denne situasjonen å komme igang med treningen, og her skal jeg unne meg litt selvskryt. Nøkkelen er riktignok evnen til å ikke å tenke over beslutningen – så, ja… jeg er god på å ikke tenke for mye! Begynner du å vurdere situasjonen er slaget tapt.

Om du (A) øyner muligheten/tiden til en treningsøkt (sjefen sa «go») er det bare å (B) begynne å gjøre seg klar. Trikset er å minimere tidsintervallet mellom A og B. Og da mener jeg at det ideelt bør gå noen få sekunder. Er du typen som bruker mange minutter på denne beslutningen, så vil du være mentalt treningshandikappet fra å få gjennomført en god off-season. (Men du vil til gjengjeld ha sett litt flere serier på Netflix… ).

Foto: Privat
Foto: Privat

Grunnen til at den analytiske tankeprosessen i forkant av en beslutning om trening må unngås er fordi den er påvirket av helt irrasjonelle og følelsesmessige inputfaktorer. Man innbiller seg bl.a. at (1) man er sliten, og (2) det kommer til å bli ubehagelig å trene. Begge disse er derimot feil! 99% av gangene man føler seg hverdagssliten, kanskje etter en lang dag på jobb mye mas etc etc, er dette rent psykisk. Faktisk har treningen motsatt effekt på den mentale trøttheten enn man innbilte seg i forkant.

Med en time med intervaller i frisk luft utendørs føler man seg ofte som født på ny etter man har kommet hjem igjen og tatt en dusj! Og at det skal bli ubehagelig å trene – kanskje pga dårlig vær? Har du forberedt bekledning riktig, og utstyrt sykkelen for dårlig vær, er det overhodet ikke ubehagelig. Ofte dreier det seg kun om å komme igang – fem minutter ute i økta og det er 100 prosent kos.

Husk også på disse to tommelfingerreglene: 

  1. Du angrer aldri!… Aldri!
  2. Det finnes ikke dårlig vær, bare masse dårlige unnskyldninger!

Men… når alt det er sagt, opplest og vedtatt: Du trenger faktisk ikke ta beslutningen i det hele tatt om du vet med deg selv at du ikke klarer å «Just do it»! Om alt annet feiler så begynn å pendle på sykkelen.

Planlegg hverdagen utifra at du skal sykle hele tiden. Kanskje innebærer dette å si fra seg parkeringsplassen, selge bilen, eller avslutte månedskortet på bussen. Poenget er at om du må sykle så er det nettopp det du ender opp med å gjøre. Da er det ingen dørstokkmil å krysse og ingen vanskelig treningsbeslutning å ta. Du må ganske enkelt bare komme deg avgårde for det er slik du kommer deg til jobb (eller skole etc).

Treningsvennlige omveier er forøvrig en viktig ingrediens og nøkkelen til vellykket pendletrening. Særlig på vei hjem! «Til» er for de fleste korteste vei, men «Fra» så kan man være kreativ, og samtidig finne noen oppoverbakker hvor man ikke får kjeft for å sykle for fort. Nabolagssightseeing kombinert med melkesyre er en av mine favoritter. Jeg har bl.a. blitt ganske godt kjent med de fleste av nabolagene på Røa og oppe i Holmenkollen de siste par årene… Disse står ofte på «Fra»-menyen.

Det er riktignok noen mindre, men overkommelige, utfordringer med å pendletrene. Den største utfordringen er at man må tolerere mye oppsiktsvekkende oppførsel fra andre trafikanter – både fra andre syklister, fotgjengere og bilister. Forvent det verste og ignorér det meste (uansett vanskelig å vise fingern med hummerhansker på så ingen vits å prøve). Her er det viktig å vise litt hensyn selv også… varier intensitet utifra trafikksituasjonen og spar kruttet til omveisbakken som skal forseres på vei hjem senere.

Den andre utfordringen er at man blir gruppert med en gjeng ikke-så-veldig-kule syklister. Men her kan man ta det helt med ro: Siden det stort sett er mørkt ute er det ingen som kjenner deg igjen –  så du kan kle deg og utstyre sykkelen akkurat som du vil (guljakke, skjermer, barmitts, lys etc etc).

Og bare så det ikke er noen tvil: Pendling er trening! Faktisk! Iallefall i off-season så holder du en basisform vedlike ved å pendletrene. Ja, ikke den derre kaffelatté-drikkende sykkelpendlingen, men da snakker jeg høyintensitetsintervallpendlingen hvor du kommer hjem med blodsmak i munnen og melkesyre i øreflippene. På lørdag og søndag kan du komplimentere pendlingen med noen lengre høykvalitetsøkter.

Les også: 

Vi vinner iallfall VM i dobbeltmoral

Hvordan trene i tidsklemma?

Å dø for rulla til Hovden