Sonja Drangsholt tar steget fra damelaget i Kristiansand til et av de beste lagene i den amerikanske ligaen. Debuten kan hun få allerede denne helgen WFA. Foto: Kristiansand Gladiators.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Sonja Drangsholt har signert for Chicago Force

Sonja Drangsholt (19) fra Kristiansand Gladiators skal nå spille i verdens beste liga for kvinnelige amerikanske fotballspillere.

Flag football som 12 åring, det var her det startet.
U16 2012 under Gjøran Thomassen
U19 2012 under Alex Durazo
U17 Kapteinene 2013
U17 2014 under Are Skjelbakken
VM i Finland 2013
Møte med landslaget til USA i Finland
U19 2014 under Coach Smith
Praha 2014 Første 11 manns damekamp under Coach Hege Indresand
Praha 2014
Praha 2014
Å tackle ballbærere i bakken er det hun liker aller best, her på treningsleir i USA i år.

Hun blir den første norske kvinne med erfaring bare fra norsk liga som tar steget til WFA, som er det kvinnelige motstykket til NFL i USA (selv om målestokken er langt mindre).

Sonja reiser nå til faren Glenns hjemby Chicago for å delta på sin første amerikanske Gameday, som spiller. I lille Norge har Sonja arbeidet seg oppover gradene på guttelagene siden hun startet som 12-åring hos Kristiansand Gladiators. Idag trener hun strukturert mellom 10-15 timer i uka, halvparten styrke. Hun gleder seg til å kjenne på nivået i USA, og er motivert til å utvikle seg ennå mer som linebacker og runningback, posisjonene hun trives best i. Spesielt gøy er det å spille på et Chicago-lag, en by hun besøker jevnlig siden halvparten av familien finnes der.

Chicago Force ble startet i 2003 og spilte frem til 2010 i IWFL. Siden har de gått over til WFA, ansett som den bedre ligaen av de to. Ligaene dekker hele USA med rundt 80 damelag til sammen. Force har en imponerende resultatliste i ligaspill, og i 2013 vant laget WFA-tittelen. Force sin hovedtrener, John Konecki, har også merittene verdensmester som hovedtrener for USAs landslag i 2010 og 2013. Eier og daglige leder, Linda Bache, sier følgende om signeringen av Sonja i år:

– Sonja har besøkt laget vårt et par år nå,  i forbindelse med familieturer til Chicago, og vi har tålmodig ventet på at hun skulle bli tilgjengelig for å spille for oss​. Hennes ferdighetsnivå er imponerende, og det er tydelig at hun har hatt gode trenere. Vi gleder oss til å ha henne i vårt program. De fleste av våre kamper dette året, med unntak av første kampen denne helgen, vil ha en audio webcast som kan nås direkte via vår nettside. Vi skal også muligens ha en full video webcast av vår  kamp  30. mai kamp mot Boston , så det bør være muligheter for Sonjas lagkamerater og trenere å følge hennes fremgang denne sesongen. Vi forventer at hun bidrar med en gang ettersom vi ønsker å få henne involvert så snart som mulig. Denne helgen hun vil få prøvd seg i noen forsvarsspill og muligens på special teams-spill.

Familien til Sonja sender henne av gårde med stolthet og støtter henne fullt opp i hennes valg om å satse  på sporten sin istedenfor den forestående russetiden i en hektisk skolehverdag.

– Vi gleder oss over denne store muligheten for jenta vår og er takknemlige for alt trenere og klubben har gitt henne av støtte og kunnskap. Sonja imponerer med pågangsmot og en tøff psyke. Det har vært tider der hun har følt på det å være eneste jente i sporten og fått kommentarer på det. Det har vel igrunn bare gitt mer motivasjon til å fortsette og hun har bevist at hun en dyktig spiller. Etter at Hege (forfatter av denne artikkelen) kom til Gladiators med damelagerfaring har det gitt henne nye store muligheter,  sier Annette Drangsholt, som selv har spilt  på Kristiansands-laget før Sonja kom til verden.

Det var faktisk i VM i 2013 at Sonjas historie fikk en litt annen vending enn det hun kanskje hadde sett for seg. Hun var skadet, hadde brukket kneet i en av de siste kampene i U17-sesongen, og derfor kunne hun ikke ha den fysiske sommerjobben på sommerleir for barn og ungdom med autisme. Så hun fikk lov å være med å se på VM for kvinner i amerikansk fotball som ble arrangert i Finland for andre gang i 2013 (Første gang var i Stockholm i 2010). Hun traff mange jenter som hun selv som drev med den mannsdominerte tøffe sporten hun elsket, og hun ble innlemmet i en helt ny verden.

For mens Sonja har spilt ganske ene og alene i norske gutteserier, og spilt bra og på likt nivå som guttene, så har damefotballen i resten av verden fått modnet seg de ti siste årene. Sonja oppdaget at det fantes damelag som oppførte seg og spilte med samme intensitet og kraft som seniorlaget til Gladiators hjemme, de hun hadde sett opp til i hele sitt liv. Og la oss ikke så tvil, dette er en lagsport, og man må være en fullstendig del av laget for at det skal fungere. Sonja har vært det sammen med sin guttegjeng, og de har vokst opp sammen på den amerikanske fotballbanen på Karuss i Vågsbygd. De synes det nok er like rart som Sonja selv at nå som de er seniorer skal de gå hver sin vei bare fordi de har forskjellig kjønn.

Are Skjelbakken, som har vært trener for Sonja siste årene på Gladiators U17-lag er veldig stolt av henne,  og synes det er stort at Sonja skal spille for Force:

Sonja er en utrolig dyktig spiller. Hun er kjempededikert til idretten både på og av banen. Hun setter seg et mål og jobber beinhardt for å nå målet. Og hun klarer det!

Alan Christian Femenias, en av seniorspillerne til Gladiators, ble kjent med Sonja på U19-laget og litt gjennom å bidra på damelaget i 2014 og han ble imponert over Sonja’s mentale styrke:

– Jeg så aldri på henne som ei jente, men som en av lederne på laget, ergo ble hun aldri behandlet annerledes, fordi det ikke var nødvendig. Det var en glede å ha med henne å gjøre, og hun nølte ikke med å ta ansvar på banen når det trengtes. Gutter kan muligens ha en fysisk fordel, men det som gjør henne til et talent er det at hun gir ikke opp, mentalt var hun mye sterkere enn mange på laget, noe som trengs for å lykkes i denne idretten. Allerede nå har Sonja tonnevis med erfaring og spillforståelse, og det i kombinasjon med hennes fysiske og mentale styrke vil gjøre at suksess kan bli det eneste utfall når hun prøver lykken i USA.

Til slutt en kommentar fra Coach Brad Smith som ledet Gladiator’s herrelag til NM gull i fjor og som også hadde hovedtrener ansvaret for U19-stallen i høst:

– Muligheten til å coache Sonja i U-19 sesongen var en som jeg aldri vil glemme. I min tid som amerikansk college-fotballtrener i over 30 år hadde jeg aldri drømt om at jeg skulle trene en kvinne med den intensiteten og motet som Sonja besitter. Hennes engasjement og mentale tøffhet var på det høyeste nivået, uavhengig av kjønn. Hennes kjærlighet til spillet og hennes driv for «excellence» førte til at hun ble valgt som kaptein på U -19 laget. Denne æren er stor på et lag. Sonja, som er det eneste kvinnelige medlemmet av et mannlig lag, gjør det enda mer spesielt. For å sette ting i perspektiv,  en dommer fortalte meg på sidelinjen at han var imponert over at vår beste spiller var en kvinne. Kjønn til side, Sonja er en fotballspiller, og viser det med hennes hjerte og intensitet. Det var en opplevelse for livet å være hennes trener. Hun vil være en super spiller for Force og hennes lederegenskaper vil skinne.

2015 er ikke bare et historisk år for Sonja Drangsholt, men resten av damefotballen i Norge gleder seg til sin første serie til høsten. Fem lag har meldt seg på. Jentene rundt om i Norge har blitt kjent på tvers av lagene gjennom utviklingen av sporten her hjemme de to siste årene. De fleste kjenner eller har hørt om Sonja. Hun er et stort forbilde og det har ikke manglet på heiarop og stolthet når lagvenninnen nå skal spille i USA. I resten av Norges damelag har de bare begynt å kalle henne for Sonja #Beastmode Drangsholt, og de vil nok helst bare unngå å møte på henne på banen. Uansett, vil hun bare si til alle norske jenter der ute at de må stole på prosessen det tar å bli god i denne sporten, og kanskje spesielt dette som hun har jobbet intenst med siste året, det mentale. Hvis du gjør feil, lær av det, glem det, og gjør det bedre neste gang!

Sonja reflekterer også på alt som har skjedd de to siste årene, og drømmene hennes har kanskje fått nye dimensjoner eller vinkler, og verden står nå for hennes føtter. Men hvis du spør henne hva det er som kaller hennes sjel til sporten, er det ganske enkelt, hun elsker bare å tackle ballbæreren i bakken med så mye kraft som mulig.