SwimRun brer om seg i store deler av verden. I fjor ble det arrangert for første gang i Kristiansand. I år er det det dobbelt så mange deltakere. Foto: Kai-Otto Melau
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Swimrun – en nybegynnerguide

I utlandet har interessen for swimrun eksplodert. Nå brer denne sporten om seg også i Kristiansand.

I Sverige har interessen for swimrun blitt enorm de siste årene. I Gøteborg er det konkurranser med 1600 deltakere. Og sporten brer om seg i flere andre land, som Tyskland, England, Frankrike, Spania og USA.

Noen konkurranser er lange, gjerne over syv-åtte mil, mens andre er kortere. Noen konkurranser foregår i skog og ferskvann, men de fleste arrangeres i ramsalt skjærgård. Til felles har de at deltakerne veksler gjentatte ganger på å løpe og svømme.

I Kristiansand arrangeres det swimrun i forbindelse med TriQuart. Her svømmer og løper deltakerne rundt Odderøya, krysser Otra og 3. stampe, for å nevne noe. Distansen er 13 kilometer, hvorav cirka to kilometer er svømming.

Kari Lingsom er fortsatt å regne som triatlet, men hun medgir at hun har fått sansen for swimrun også.

– Swimrun foregår tett på naturen og gir en helt annen opplevelse enn triatlon. Man deltar ofte i par, to og to. Det gjør swimrun til en hyggelig og sosial konkurranseform, sier hun.

Kombinasjonen av svøm og løp gjør at mange nye treningsruter dukker opp. Så får det heller være at orienteringsløperne ikke lenger får ha skogen for seg selv. Foto: Privat

Fortsatt er sporten størst i Sverige, hvor den opprinnelig kommer fra. Men her hjemme dukker det stadig opp swimrunkonkurranser, i Tønsberg, Kristiansand og Stavanger, for å nevne noen steder.

– For utenforstående kan det virke som om swimrun krever all verdens remedier?

– Det er kun påkrevd med våtdrakt, og det anbefales på det sterkeste å løpe (og svømme) med sko. Men mange har med seg paddles til hendene, pullbuoy med strikk festet på låret og et strikk til å ha mellom hverandre i paret, forteller Lingsom.

– I tillegg anbefaler jeg kompresjonsstrømper (eller andre lange strømper). Og for all del, ha på deg tøy under våtdrakten, for å beskytte mot gnisninger (og gnagsår).

Deler av løypa foregår i Baneheia, som her i 3. stampe. Utøverne svømmer med sko på føttene. Avstandene de svømmer er gjerne ikke så lange. Foto: Sondre Steen Holvik

Swimrun arrangeres gjerne fra A til B. Grunntanken er at utøverne kan ha med seg alt av utstyr underveis. Men det utstyret de starter med, må også fraktes helt frem til målstreken. Det er altså ikke lov å legge igjen depoter i forkant eller kaste fra seg utstyr underveis.

– Alt det vanligste utstyret i swimrun har derfor sin funksjon. Skoene beskytter føttene; når deltakerne løper, men også når de går inn og ut av vannet. I sjø og innsjø finnes det jo både skjell, skarpe steiner og annet som kan skade føtter og legger, forteller hun.

– Våtdrakten er påkrevd, fordi den gir beskyttelse mot kaldt vann. Swimrun arrangeres nemlig både sent og tidlig. Verdens mest berømte swimrun-konkurranse, Ö-till-ö utenfor Stockholm, arrangeres i september.

– Det virker likevel varmt å løpe med våtdrakt? Spesielt midt på sommeren.

– Ja, det kan være varmt å løpe med våtdrakt, og noen av løpestrekkene kan være veldig lange. På Ö-till-ö er den lengste på 20 km! Derfor er det mange som klipper av ermene og beina på våtdrakten. Det har dessuten kommet egne swimrundrakter nå, med glidelåsen foran, slik at utøverne enkelt kan trekke ned glidelåsen for lufting underveis.

Paddles gir ekstra godt grep i vannet. Her er det mange som også skriver lengden på strekkene, slik at man vet hvor langt man skal løpe. Foto: Privat

– Hva med paddles? Det ser vi at det er mange som bruker.

– Paddles er små plater i hardplast, som festes med gummistrikk til hendene. Platene gir deg bedre tak i vannet når du svømmer. Rett og slett fordi flaten blir større enn hendene dine. Men det er tungt å bruke dem, spesielt i skulderpartiene. Derfor kan det være lurt å trene med dem før du konkurrerer, sier Lingsom.

– Og pullbuoy? Dem ser vi jo helst i svømmehallen.

– Det er den samme ”bøyen” som du ser i hallen, ja. Den kan virke litt klumpete og mange fristes til å droppe den. Men den veier nesten ingenting. Og så henger den fast til låret gjennom hele konkurransen. Den gir god oppdrift når du svømmer med sko.

– Hvordan henger den fast? Svømmerne kniper den jo fast med beina.

– I swimrun er bøyen festet med et strikk rundt låret. Det enkleste er å bore 2 – 4 hull i bøyen og så binde den fast til låret. Da henger den der både når du løper og svømmer. Hensikten er nemlig å gi deg oppdrift når svømmer. Trikset er at du har den mellom beina når du svømmer, og så vrir du den ut på utsiden av låret når du løper.

– Hvordan er fordelingen mellom svøm og løp? Det er ikke snakk om 50/50.

– De fleste swimrun-konkurranser har om lag 25 prosent svømming, resten løping. Den fordelingen er forholdsvis fast. Er det en lang konkurranse, svømmer du altså ganske mye. Men fordi du vekselvis svømmer og løper, oppleves det ikke så tungt som om du hadde svømt ti kilometer sammenhengende, forklarer Lingsom.

Deltakerne i SwimRun Kristiansand kommer opp på Bystranda, til glede for andre feriegjester. Foto: Kai-Otto Melau

Ötillö, som arrangeres utenfor Stockholm, regnes som den originale swimrun-konkurransen. Kari Lingsom har deltatt dersammen med Jon Thorp.

– Og så er det dette strikket da?

– Strikket er mellom deltakerne i paret, og det kan være 2 – 4 meter langt. Nybegynnere synes gjerne at strikket er i veien, men det er en veldig effektiv måte å ”dra” hverandre på. Og etter hvert som du blir kjent med strikket, er det veldig fordelaktig.

– Et tau gjør ikke samme nytten?

– Nei, elastisiteten er veldig viktig.

– Hva med svømmebriller da?

– Det er ikke noen spesielle krav til briller. Noen liker store, noen liker små. Det blir som med andre briller man bruker til å svømme utendørs. De må være komfortable, og så skal de ikke lekke. Alle briller dugger, men vask innsiden med Zoggs Fogbuster, så er du godt sikret mot dugg under konkurransene.

– Hva med glasset i brillene?

– Det handler også delvis om smak. Noen liker klare glass, andre liker sotet glass. Men det kan være lurt å vurdere værmeldingen. Er det varslet mye sol, er det annerledes enn på en overskyet eller regntung dag.

– Blir det noen swimrun-konkurranser i løpet av årets sesong for deg?

– Det er dessverre tvilsomt om det blir noe i år. Men jeg håper å være klar for noe neste år.

Løpeskoa er ofte lette terrengsko som ikke suger til seg mye vann.