Arendalitten Ole Petter Anfinsen (35) bor i England. Her tar han sin Doctor of Business Administration ved Henley Business School, ved siden av arbeid som konsulent og driver av et nasjonalt helseprosjekt for blinde og svaksynte i Norge. Foto: Kjetil Muri Skarstein.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Når suksess tar livet av deg

Topplederes helse er ofte mye verre enn hva vi ser.

Dagens forretningsmiljø har blitt svært krevende. Presset om å levere i jobben vår ligger på oss alle, spesielt ledere, døgnet rundt. Dette ser ut til å være en av de største lederutfordringene i det 21. århundre, og stressmestring synes å være en viktig egenskap for å lykkes som leder. Sammen med kravet om å møte økende budsjetter, skape vekst og øke effektivitet, påvirket av endringer i global økonomi og politisk usikkerhet, er det et konstant press for å holde både organisasjonen som en helhet og individet på rett kjøl.

Dersom vi ser på toppledere spesielt er det særlig tre områder som bidrar til økt stress; isolasjon, påkjenningen ved nedskjæringer og arbeidsmengde. Dette har ført samfunnets toppledere inn på en destruktiv vei, hvor både press og stress resulterer i dårligere helse. Dette på tross av at bedriftene i mange tilfeller har implementert såkalte helsefremmende programmer, og oppfordrer til deltakelse i fysiske aktiviteter som Birken og Oslo Maraton. Men ofte ender dette med å bli en del av problemet og bare øker presset, gjennom invasjon av privatlivet og at det skaper nok en arena der det er et behov for å prestere.

Helsen blant toppledelsen er verre enn det mange kanskje tror. Det er avdekket at hele 60 prosent har hatt eller står i fare for hjerteinfarkt, 80 prosent er kategorisert som overvektige og 100 prosent lider av psykosomatiske stressplager (Kennedy, 2010). Vi kan derfor våge oss å si at ordet «suksess» kan begynne å bli forbundet med smerte, stress og mangel på glede, og presset til å levere har blitt en sykdom som toppledere ikke ser ut til å komme seg ut av. Topplederes helse er ikke lenger truet; den har snart nådd bunnen.

Gjennom grundige undersøkelser har jeg sett på tilgjengelig forskning på helse blant toppledere, bærekraftig ledelse og prestasjon. Dette for å se om fysisk helse vurderes, og i så fall, i den utstrekning at den har en innflytelse på hvordan toppledere presterer i arbeid. Målet mitt med denne studien var å se på det forventede spriket i forskningen for igjen å kunne utvikle en modell med fysisk helse som en sentral driver for å skape bærekraftig ledelse med  høyt presterende ledere.

Stephanie Shaw, Careers Consultant, Henley Business School. Foto: Henley Business School.

Stephanie Shaw, Careers Consultant, Henley Business School:

“People striving for their own definition of good physical health might undertake activities which promote their overall physical wellbeing which might then lead to improving their leadership capabilities. Regular physical exercise for example is widely recognized to have a positive impact on mental health”.

Dagens forretningsmiljø krever ikke bare toppledere, men ledende «idrettsutøvere» som følge av det raskt skiftende miljøet, høye tempoet og det økende presset for å levere. Derfor jobber jeg ut i fra hypotesen om at hvis lederne er i god fysisk og psykisk form vil de prestere og yte bedre, både i jobb og privat.

Det er behov for å utvikle en ny modell med fokus på fysisk helse for å skape ledere som ikke bare kan imøtekomme fremtidens krav, men overleve for å se fremtiden. Med andre ord, skape bærekraftige og høyt presterende toppledere, hvor ytelsen er definert som resultat av arbeid. Gjennom min doktorgrad og videre forskning vil jeg ta dette videre, og utvikle samt teste ut både modell og hypotese, for å kunne bidra til en løsning på det problemet vi står ovenfor.

“When someone is on their deathbed, no one says, ‘I wish I’d worked more” – Dr. Walter Gaman (Jacob, 2014).

Les også: Når treningen blir en livsstil