Christina Øynes fra Grimstad i aksjon i rød hjelm mot svenske Linnea Molin. Foto: Rolf Haug.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Tøff vei mot boksetoppen

Etter å ha vunnet flere kamper mot meritterte motstandere har jeg tro på en god sesong.

oynes 2
Nok et bilde fra kampen mot Linnea Molin fra Sverige for en drøy uke siden. Foto: Rolf Haug.

Heisann! Mitt navn er Christina Øynes (26), og jeg bokser for Grimstad Bokseklubb. Jeg er også tatt ut til å representere Norge i internasjonale turneringer denne sesongen. Selv om jeg satser mot å bli best i boksing, jobber jeg 100 prosent som lærer ved Stuenes Skole i hjembyen Arendal. Hovedtrenerne mine er Jan Aksel Tjønnvåg og Henning Lillejord. Jeg trener på Kick treningssenter i Arendal.

Interessen for boksing startet på Kick treningssenter mens jeg gikk på videregående skole. Jeg startet som mosjonist, men fant ut underveis at jeg ønsket å bli god. Skikkelig god! Jeg har hele tiden fått støtte av «Kick-familien min», og det var også Jan Aksel Tjønnvåg, som fikk meg i kontakt med Henning Lillejord som er hovedtrener i Grimstad Bokseklubb. I 2012 bokset jeg min første boksekamp, og etter dette har det bare «ballet» på seg. I skrivende stund har jeg bokset 24 ordinære boksekamper.

SAM_3382
Her blir jeg utropt som vinner over franske Stephanie Bof, som tidligere har vunnet EM-sølv. Foto: Rolf Haug.

Samboer også i norgestoppen

Hverdagen min dreier seg rundt boksingen og treningen. Idretten er blitt min store kjærlighet i livet og den prioriteres høyt. Samboeren min er i norgestoppen i kickboksing, så han har forståelse for at treningen tar mye av tiden. Fordi dagene er så travle med fullstappet timeplan, trening og jobb, er det også i dette miljøet jeg har mine næreste relasjoner og vennskap. Kick er blitt mitt andre hjem og har vært det siden 2006. Her har jeg store deler av støtteapparatet mitt.

Jeg trener ofte med Jan Aksel før jobb, og er på boksetrening eller egentrening om ettermiddag/kvelden. Og slik går dagene! Sparringspartnere og trenere blir som familie. For selv om boksing er en individuell idrett i det du entrer ringen, så trener vi som om det er en lagsport. Jeg har vunnet flere kamper på dårlige dager med god hjelp av gode sekundanter i hjørnet mitt. En seier er heller ikke det store hvis du ikke har noen å dele gleden med.

bilde(1)
Her er jeg sammen med Jan Aksel Tjønnvåg og Henning Lillejord etter årets NM, der jeg ble norgesmester for andre gang. Denne gangen måtte jeg gå opp en vektklasse for å få kamp. Foto: Privat.

Gode sparringspartnere 

Jeg føler meg spesielt heldig som har så mange som hjelper meg å nå mine mål. Uten Jan som stiller opp hver dag, og Henning Lillejord som reiser langt av gårde med oss for at vi skal få kamper, og gode sparringspartnere så hadde jeg ikke kommet hit. Det tenker jeg ofte på. Det finnes selvfølgelig dem som ikke ønsker at jeg skal lykkes, men dem bruker jeg ikke energi på.

Jeg har hatt en fin start på sesongen. I min siste kamp møtte jeg Linnea Molin fra Sverige i 69kg klassen. Hun hadde 44 kamper og derfor mer erfaring i ringen enn meg. Noen kjappe googlesøk avslører også at hun er en tøffing som «tetter» seg godt, er sterk og legger mye press på motstanderne sine med fin teknisk boksing. Jeg var forberedt på en hard kamp, men jeg visste jeg var i god nok form til å møte henne.

Mottok bestemannspris

Alle treningstimene og forberedelsene alene og sammen med Jan Aksel og Henning, ga en tillit til egne ferdigheter som jeg ville ha nytte av inne i ringen. Jeg var selvsikker og motivert for å ta svensken. Kampdagen gikk jeg bare rundt og smilte. Samboeren ble urolig for om jeg ikke hadde rett fokus, men jeg tror det var nettopp det jeg hadde. Jeg var ganske selvsikker denne dagen. Jeg bestemte meg for å ta kontroll fra start og styre kampen. Lang historie kort: jeg vant 3-0, og mottok også pris for beste senior dame.

SAM_3411
Grimstad BK: Øverst fra v.: Hassan Ahmadi, Christina Øynes, Ruslan Sidokaev, Otto Terjesen og Armintas Dluckys. Nederst fra v.: Daniel Grande og Sofie Malene Bentsen. Foto: Henning Lillejord.

Øverst fra v.: Hassan Ahmadi, Christina Øynes, Ruslan Sidokaev, Otto Terjesen, Armintas Dluckys Nederst fra v.: Daniel Grande, Sofie Malene Bentsen.

Denne sesongen skal jeg være med på mye artig! Jeg har allerede vært i Polen med damelandslaget, i Danmark på HSK og nå for en drøy uke siden på klubbstevne i Askim. Nå har jeg som nevnt 24 kamper i boken, og motstanderne mine blir stadig tøffere. I Polen bokset jeg mot tysk mester, i Danmark slo jeg franske Stephanie Bof som har sølv fra EM og i finalen gikk jeg en jevn kamp mot nordisk mester, Elina Gustavsson (FIN).

Forrige sesong bokset jeg mot Stacy Copland (ENG) som er ranket som nummer fem i verden, og har sølv i EM. Det blir bare tøffere. Det er en av de tingene som fascinerer meg ved denne idretten; jo flinkere man blir, desto tøffere/vanskeligere får man det. Man må ikke innbille seg at man får noe pause fra den harde treningen, eller at man kan «flyte» gjennom kampene. Heldigvis er det en tanke som motiverer meg. Jeg blir jo stadig bedre og hardere i skallen, jeg og.

Her er jeg sammen med Jamshivd Nazari fra AIK Lund, som nylig ble kåret til årets mannlige utøver på Idrettsgalla sør. Han er en topp sparringskamerat. Foto: Privat.
Her er jeg sammen med Jamshid Nazari fra AIK Lund, som nylig ble kåret til årets mannlige utøver på Idrettsgalla sør. Han er en topp sparringskamerat. Foto: Privat.

Savner flere jenter

Min kommende turnering er ACBC i Sverige om en snau uke, og den store Golden Girl-turneringen i Borås i slutten av november. Det er en av Europas største dameturneringer. Ellers satser jeg mot å gjøre gode kamper i internasjonale turneringer i regi av landslag, og også markere meg i nordisk mesterskap til våren. Jeg har ønsket å ha flagget på brystet og NORGE på ryggen lenge, og denne sesongen skal jeg vise at jeg er verdt det. Med god hjelp og støtte fra trenerne mine tror jeg at jeg skal få en god sesong. Skadefri og frisk, så får jeg til det jeg vil!

Jeg skulle ønske det var flere jenter i boksemiljøet. Jeg må ofte til Sverige eller Danmark for å få matching. Jeg trives godt med å sparre med guttene mine, men jeg skulle ønske det var flere jenter i Norge som turte å gå litt utenfor komfortsonen. I bokseklubben min i Grimstad er alle velkomne og vi har et godt miljø med takhøyde og mye moro. Jeg er sikker på at det sitter mange hjemme og lurer på om de skal begynne med kampsport. Min oppfordring er just do it!