Torstein Skaali (34) fra Arendal satte i 2010 verdensrekord i båttypen T400 med en hastighet på 105,63 km/t. I november i år kjørte han båttypen Thundercat med en hastighet på 110,71 km/t, som også er verdensrekord. Foto: Paul Engelstad.
Brukerskapt innhold
Lokalsporten.fvn.no er siden for brukerskapt innhold, der klubber og utøvere selv skriver fra stevner, trening og annet. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendingers prestasjoner. Formålet er å speile mangfoldet og bredden i lokalidretten, og flere av sakene publiseres også på forsiden til fvn.no. Minst en gang i uka samler vi utvalgte bidrag i papiravisen. Vil du som utøver eller din klubb være med som en av stadig flere bidragsytere, kan du sende en e-post til Rune Stensland.

Fra sist i klassen til verdens raskeste båtfører

Da jeg startet med båtsport, endte jeg desidert sist hele det første året. Det er jeg glad for i dag.

Det var min eldre bror John-Olav som startet med båtsport i vår familie. Vi har en meget motorinteressert far, Tore-Magne, og i 1991 begynte min bror i rekruttklassen T-250. Lite visste vi at det ble starten på et engasjement i båtsporten som fortsatt består.

Vi kommer fra Arnevik, en liten plass mellom Eydehavn og Kilsund i Arendal kommune. Båt og regatta står sterkt i lokalmiljøet og både Flosta og Tvedestrandsregattaen har vært og er fremdeles en veldig viktig tradisjon for mange.

Lærte av motgang

Det begynte med jolleregatteaer i en Nidelv 8 med 5 hk Evinrude og konkurranseinstinktet kom tidlig fram. Da jeg var 13 år, startet jeg i rekruttklassen T-250 og hele det første året havnet jeg desidert sist og det er jeg glad for. Da lærer du nemlig hvordan det er å ligge bak, sporvalg, kjøreteknikk og taktikk. Alt dette gjør deg til en bedre båtfører. Det siste året avsluttet jeg med NM-gull og verdensrekord i hastighet.

t7
Teamsjef Kåre Rosland til venstre, copilot Sondre Andvik i midten og meg til høyre. Foto: Privat.

I båtsport er det flere elementer som skal til for å lykkes. I tillegg til mine valg som fører og håndtering av båt må motoren være sprek, propellene gode og så må dette rigges optimalt for å få en god balanse i båten. Summen av de små detaljene utgjør forskjellen. Der har min bror og jeg vært heldige. Vi har en tusenkunster av en far som er en stor inspirasjon og som jeg lærer noe av hver dag. Hans kunnskap ble etter hvert godt kjent og han har hjulpet mange til nasjonale og internasjonale titler med oppsett av motorer og propeller.

Etter det siste året i rekruttklassen ble det en liten pause fra aktiv kjøring. Jeg viet all fritid til fotball og spill i lokale klubber. Jeg er styrmann av yrke og kombinasjonen fotball og turnusarbeid var ikke optimal. Savnet etter å konkurrere i båt ble større og større, samtidig som jeg ville lære mer av min far om motorer og propeller.

Kjapp storebror

Parallelt med fotballen begynte jeg å konkurrere i T-400, en klasse med modifisert 25 hk italiensk motor, Selva. En klasse min storebror hadde vunnet EM i og hadde verdensrekord i hastighet i. Motoren har vi bremset hjemme på verkstedet til 45 hk, modifisering selvsagt gjort av min far.

t4
Foto: Kristian Vabø.

Jeg stilte opp med en båt vi hadde bygget selv med god hjelp av Jan Trygve Braaten og det gikk så det suste. Dessverre var klassen på vei ned i Norge, men jeg rakk å sette en ny verdensrekord i hastighet på 105,63 km/t. Det var et utrolig kick i en 12 forts v-bunns båt en kald oktober morgen. Den rekorden står fremdeles i dag.

Hva skulle jeg kjøre nå? Interessen falt fort for Thundercat, med to personer i en 14 fots katamaran gummibåt med modifisert 50 hk 2-takts motor. Sigurd Mollestad fra Lillesand, en kamerat og etter hvert en arg konkurrent, var pioneren i Norge og startet opp denne spektakulære klassen. Ikke bare kjører vi rundbane med disse båtene, vi kjører også offshoreløp i tillegg til surf-disiplin, noe som er mest vanlig i utlandet. I surf-disiplinen så kjører man, ja nettopp, i surfebølger.

I 2012 hadde jeg min første sesong i Thundercat, en sesong som vi lærte mye av. For aller første gang ble et VM i denne klassen arrangert i Norge og Grimstad. Vi endte på 9 plass, en ok plassering, men vi så at veien til toppen ikke var altfor lang. Fra 2013 til i dag har vi vært i toppen her i Norge og nivået i Norge er blitt skyhøyt.

Mye testing

Fra debuten i klassen i 2012 og frem til i dag har det vært utallige timer med testing. Det tar tid å utvikle sterke motorer og vi kan se tilbake på en rivende utvikling de seneste årene. En del av motortestingen gjør vi hjemme på verkstedet. Vi har en dynamometer som gjør at vi får vite eksakt ytelse og dreiemoment i motoren. Denne er og tilgjengelig for andre utøvere og konkurrenter om de ønsker det.

t2
Foto: Privat.

Så er det mye testing på forskjellig oppsett av motor og båt, motorhøyde, trim, balanse. Jeg nevnte at det tar tid å utvikle gode motorer og det samme gjelder for propeller i aller høyeste grad. Det gjelder å få frem forskjellige propeller til forskjellige typer baner og sjøforhold. Noen ganger kan det lønne seg med en propell med god akselerasjon, men med litt mindre toppfart. Slike vurderinger og valg må en ta etter trening. Til en kvalifisering for beste startspor har man kanskje en annen propell enn den man velger til selve racet. Selv har jeg ca 15 propeller som vi har plukket ut de fem beste fra. Så kan vi eksperimentere med de øvrige for å finne forbedringer, som gjør at vi stadig gjør propellene bedre.

Samspillet mellom meg som fører og co-pilot er og en viktig del i dette. Timingen på hvordan vi plasserer og flytter kroppsvekten vår idet starten går er helt klart viktig. I et rundbanerace så er svingteknikk og det å holde jevn og høy fart en forutsetning. Vi må hele tiden lese vinden og vindrosser, og være i forkant av situasjonen slik at vi holder flyten og unngår unødvendig løft på båten som gjør at vi taper fart. Så kommer våre vurderinger på sporvalg og det med å gjøre det vanskelig for konkurrentene våre. Med gode valg og god kjøring kan man greit holde båter bak seg, selv om de har høyere toppfart.

t5
Foto: Privat.

Det samme gjelder når vi kjører offshoreløp og er ute på havet, men da blir det å holde en god snittfart enda mer synlig. 1 knop høyere snittfart på 1 time, gir 1 nautisk mil (1852 m) ledelse.
Utenom testing og trening med båten, trener jeg styrke og kondisjon regelmessig. Her gjelder ikke store muskler, men utholdende muskler. Å kjøre 60 nautiske mil i røff sjø merkes på kroppen. Vi sitter jo rett på dørken i båten, så det er lite komfort.

Har mer å gå på 

Vi har aldri helt lykkes i mesterskap, jobben min har gjort at vi har glimret med vårt fravær, i tillegg til at vi har hatt noen tekniske problemer. I år kjørte vi inn til en 2. plass i NM, noe som var litt skuffende etter å ha vunnet kvalifiseringen og det første heatet. Vi fant ut at motoren ikke var helt frisk, men det er en del av gamet og en del av det å være best.

Video fra årets NM i Thundercat:

Så da var det ekstra moro at vi satte verdensrekord i hastighet i klassen i november med 110,71 km/t. Vi har allerede satt oss mål med å forbedre den, vi har flere forbedringer i bakhånd nå, så vi får håpe på gode forhold neste høst.

Neste års mål for sesongen er NM og nordisk mesterskap og vi vil gjerne stå på toppen i begge, men det er mye som skal klaffe for å klare det. Hvis du som leser har kommet så langt at du leser disse ordene, så er alle hjertelige velkomne til å kontakte meg for mer informasjon om denne klassen eller båtsport generelt.

Jeg vil gjerne takke Kåre Rosland for god hjelp de seneste årene med filmproduksjon sponsorarbeid og et herlig engasjement. Takk til Sondre Andvik fra Porsgrunn som har vært min faste co-pilot og Christoph Gundersen som og er med og hjelper til når jeg ønsker

Til slutt vil jeg bare si til min kjære mamma, som er nervøs hvert år fra mai til november: Unnskyld!